Lyn Ski er blant de mange klubbene som jobber svært bredt og offensivt i sitt arbeid med skiløpere i alle aldre og på alle nivåer. Foto: Lyn Ski.

Lyn Ski er blant de mange klubbene som jobber svært bredt og offensivt i sitt arbeid med skiløpere i alle aldre og på alle nivåer. Foto: Lyn Ski.

Løper, klubb og forbund - Landslagsmodell og fellesskap

Kommentar

- Som en klubbleder fra en av de store trondheimsklubbene hevdet for noe år siden i en kronikk i avisen; - Er det ikke naturlig at den som sår også får være med å høste, poengterer Frode Andersen fra Lyn Ski i denne kronikken:

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst


Tar landslagsmodellen vare på fellesskapet, rekruteringen og bredden i norsk langrennssport

Det er en maktkamp mellom Skiforbundet og Northugleiren om hvem som skal ha markedsrettighetene og hvordan de skal fordeles utover sesongen.

Northug ønsker å stå utenfor landslaget og vil bli tatt ut til representasjonsoppgaver når han har kvalifisert seg for det.

Som en naturlig følge av det ønsker han å profilere sine egne sponsorer i periodene han ikke har representasjonsoppdrag. Mange oppfatter nok Northug som grådig og ikke villig til å bidra til felleskapet.

Spørsmålet som reiser seg er til hvilket fellesskap!
Hvem nyter godt av sponsoravtalene som NSF inngår for landslagene?

Det er de som er på landslagene.

Landslagsavtalene som løperne signerer er utformet slik at KLUBBENE mister alle markedsrettighetene i løperne, som de har utviklet og investert i over 10-15 år, umiddelbart ved undertegnelse av avtalen, klubben blir avskåret fra å benytte løpere mot sine sponsorer.

I forbindelse med løperavtalene er heller ikke klubben brakt inn som en av partene i avtalen noe de åpenbart burde vært.

I en del tilfeller er det også slik at klubben betaler kostnader på renn selv om det er et krav fra NSF at NSF sponsorer profileres enten på landslagstøy (rekrutt og juniorlandslag) eller på klubbdrakt (Elitelaget - som skal være fulle av NSF sponsorer og eventuelt løpers egen sponsor).

Skiforbundet legger opp til at landslagsmodellen skal evalueres noe som er bra, det som er viktig da er å lytte til alle som er og har vært bidragsytere til løperens utvikling og fremgang; LØPER, KLUBB og FORBUND.

Vi klubbleder har i flere år forsøkt å få til en dialog om regelen og opplegget rundt våre beste utøvere, men har da blitt henvist til at man bare snakker via organisasjonsledd.

Lojalt har vi forholdt oss til det og sendt spørsmål via kretsen, svarene vi har fått derfra bærer preg av at klubbens markedsrettigheter og regulering av det ikke er noe man ønsker å diskutere og utvikle, men bare henvise til nåværende regelverk(laget av NSF sentralt).

Klubbene er på samme måte som forbundet avhengig av sine beste løpere for å kunne sikre gode sponsoravtaler og finansiering til rekrutering og videreutvikling av bredde og talentene slik at vi i fremtiden kan få nye utøvere som tar steget opp på landslaget.

Som en klubbleder fra en av de store trondheimsklubbene hevdet for noe år siden i en kronikk i avisen - Er det ikke naturlig at den som sår også får være med å høste?

Klubbenes arbeid er helt avgjørende for den posisjonen langrenn har i Norge, uten rekruteringsarbeidet og utviklingen som skjer i klubbene hadde vi ikke hatt landslag med profiler som Bjørgen, Sundby, Johaug og Northug.

Og hvor moro hadde det vært å se et NM eller en nasjonal åpning på Beitostølen på TV med bare landslagsløpere, alle TV-seere ønsker å se overraskelser, nye profiler og sine lokale helter.

Hvem skal fange opp de som faller utenfor team og landslag hvis ikke klubbene klarer å lage et godt opplegg for dem.

Forbundet viser i de tilfellene til regionslagene som er vel og bra, men regionslagene omfatter en alt for liten del av aktive skiløpere – for Oslos vedkommende som kanskje er landets største krets så er det én løper på regionslag, da blir det vanskelig å hevde at regionslagene skal fange opp de som faller utenfor landslagene.

Regionslagene passer nok best i områder med mindre klubber og få lokale utøvere.

Osloklubbenes innspill om en annen modell for Oslo hvor opplegget for regionslaget skulle være mer tuftet på klubbopplegget og bygget mer rundt de sterke miljøene som finnes i kretsen – ble fullstendig overhørt til stor skuffelse for Osloklubbene.

Klubbene er i stor grad tuftet på dugnadsånd og ildsjeler som reiser land og strand rundt og betaler av egen lomme for å være med å hjelpe ungdommen i deres ferd mot å oppnå sine mål.

Selv om dugnadsånden er stor så krever drift av en senior- og junioravdeling også penger – da oppfattes det som høyst urettferdig at når klubben har utviklet en eller fler løpere som kommer inn på landslag, regionslag og kommersielle team, så mister klubben alle markedsrettighetene, slik kan det ikke være.

Oppfordringen til forbundet er at de lytter til grasrota og etablerer systemer og avtaler som er balanserte og tar hensyn til løper, KLUBB og forbund.

Med hilsen
Frode Andersen – ansvarlig for senioravdelingen i Lyn Ski

---

Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus