Internett, opprinnelig etablert som et internt informasjonsnett for det
amerikanske forsvaret, er i løpet av de siste årene blitt en stor og viktig
informasjonskanal der hele verden er knyttet sammen i et enormt møterom. Det er
både skremmende og fascinerende at ethvert menneske har sin egen private
informasjonskanal til resten av verden. Gjennom denne kanalen kan man selv
bestemme hvilket omfang denne informasjonsvirksomheten skal ha. Uansett,
mulighetene har ingen grenser, og grensene for hva som er praktisk mulig
sprenges hver eneste dag. Det er ikke uten grunn at ett ”IT-år” blir definert
som tre måneder… I denne rasende utviklingen hersker ulike oppfatninger om
hvilken betydning internett vil få som ”samfunnsmotor” ved inngangen til et nytt
årtusen.

Ansatte og eiere av langrenn.com trives på lag med denne utviklingen. Vi opplever spennende og lærerike dager, med barnslig glede over å være med på noe som ingen vet hvor ender. Med en visjon om å være verdens beste internettportal for og med langrennsinteresserte er det et langt løp vi har lagt ut på… Med sesongstarten på Beito like rundt hjørnet har langrenn.com lyst til å fortelle om sine tanker rundt sin start på konkurransesesongen.

Fellestart med langrenn.com
Vi satset friskt, i håp om å være med teten fra start. Den som intet våger intet vinner, sa Ibsen så klokt, Kloke gamle menn bør unge jyplinger lytte til. Når vi nå har lagt bak oss det første jubelbruset inne på stadion, møter vi nye utfordringer ute i løypene der ivrige menn settes på nye prøver hver eneste kilometer.

Vi har bare så vidt passert 1 km da de første sekundantene forteller oss at Vredens Gang og Dag Blad tar oss som en reell deltager i løpet. Hyggelig synes vi, men vet vi mangler rutine, og frykter vel også at mangelen på erfaring kan bli utslagsgivende i et langløp som dette. Likevel går de første kneikene opp Brøysund-toppen greit, og vi gleder oss til fortsettelsen. Ved første matstasjon står gode venner, og noen kjære samarbeidspartnere som har gjort starten mulig gjennom finansiell støtte og trygghet til å satse. Vi passerer under masse hyggelige tilrop, og motivasjonen til å prestere et godt løp er stor når vi kaster oss videre mot neste delmål. Det klør litt ekstra i oss når vi tenker på hvor flott det ville være å kunne gi disse støttespillerene en god prestasjon de kunne glede seg over.

Full av inspirasjon og glede jobber vi oss videre, og har masse entusiasme og glede når vi sliter oss opp de tøffe bakkene forbi Ullevålstua mot Syretoppen. Etter noen strabasiøse motbakker ved Skistua er gleden stor når vi endelig skimter en stor menneskesamling ventende på toppen. Idet vi legger på litt ekstra kraft gleder vi oss til mottagelsen med varm saft og heiarop. I den siste kneika opp mot Styretoppen slår det oss at det er flott at så mange skiinteresserte har tatt turen til topps for å tiljuble aktiv idrett og løpere som jobber hardt til glede for skiglade TV-tittere, mosjonister, og andre skientusiaster. Skuffelsen blir desto større når vi oppdager at alle nærmest løypen var opptatt med andre aktiviteter. De stod og hvisket lurt sammen, bladde i papirene sine, og var ikke så veldig opptatt av oss løperne som staket oss forbi. Vi stusset litt, og var redd at veien videre ville bli slitsom uten hjelp. Heldigvis fikk vi øye på gamle venner litt bak i rekkene. Den ydmyke storoksen, Elkå Granmo, gav oss raskt et stort glass saft, og oppmuntrede ord med på veien.

Takknemlige for hjelpen stormer vi videre. Vi holder enda stor fart, og underveis plukkes andre ivrige skientusiaster opp. Før neste matstasjon er vi nesten et helt lite tog som kommer feiende inn. En fin blanding av ungt og gammelt, men alle med den samme gleden over skiløpingen og de utfordringer som gjenstår de neste milene. Vi deler alle den sammen gleden over langrenn som vår fremste nasjonalidrett, og nyter at hjertet pumper friskt blod som ivrige muskler kan jage videre med.

Den spennende nervøsiteten fra de første kilometerene er nå som dugg for solen, og kroppen lystrer fortsatt med masse energi og pågangsmot. Det er enda tidlig i løpet, og det er nå det gjelder å holde hodet kaldt. Mangt et langløp er ødelagt på grunn av overmot og dumdristighet. Det stod ikke på advarsler og gode råd de siste dagene før rennet. Sure bemerkninger om at løpet var for langt, terrenget for tøft, og treningen for dårlig har satt sine spor, men også gitt nye krefter til å vise vei. Det skal være tøft å brøyte løype…

Derfor lar vi oss ikke stoppe av snøbygen som i løpet av noen korte minutter gjør føret tyngre, og glien dårligere. Med alle som nå er en del av gruppen gjør hver og en av oss litt jobb som brøyter og fartsholder, og tempoet og humøret holdes derfor oppe likefullt. Når vi passerer Nymoen-lia, ser vi den alltid tilstedeværende 7-mils Per som vinker til oss når vi i seige diagonaltak arbeider oss oppover i hellingen. Vi smiler skjevt tilbake, i stille takknemlighet over jobben han har gjort for å få arrangementet vel på skinner. Nyt dagene nå Per, det har du ærlig fortjent, vi skal bringe din arv videre. I edel kappestrid skal langrennsporten til topps med verdighet og positiv skiånd. Vi skal de neste milene bevege oss sammen med de ressursene vi har, og ingen vil ta oss igjen. Vi takker de som gjennom motstand, skepsis, og mistenksomhet gir oss troen på at vi er på riktig vei. Når vi kommer i mål har vi alle vist hvordan man lykkes i det lange løp…

Leve langrenn

[email protected]