Det var deilig å komme hjem til et hvitt Nittedal etter blandede resultater under sprintrennene i romjulen. Hvit jomfrusnø gjør bygda penere på vinterstid, og det var flott å kunne spenne på seg skiene utenfor døra hjemme. Jeg fikk to flotte skiturer på slutten av år 2000, og koste meg i løypene innover mot Lillomarka.

Men fine og fredlige hjemmdager tok en brå slutt. Nå er jeg i USA, etter en grei flyreise hit på 1. nyttårsdag. Vi fløy via Amsterdam og Minneapolis hit til Salt Lake City og prøve OL.

PÅ flyreisen oppsummerte jeg min egen sesong så langt. Jeg er bra fornøyd, spesielt med tre WC-seire og enkelte renn jeg synes det fungerte godt. Det er viktig å vite at man kan prestere topp når amn skal vurdere trening og intensitet i ukene som kommer.

Forholdene her borte virker så langt bra, men det er ikke veldig mye snø i konkurranseløypene enda. Heldigvis har de også her borte mulighetene til å produsere kunstsnø, slik at rennene bør kunne avholdes under fine forhold.

Jeg satser på å trene en del mens jeg er her borte. Det er viktig å fortsette å trene selv om vi er midt oppe i renn-sesongen. Det er fortsatt over 6 uker til VM starter, og det er i tiden fremover de siste detaljer og forberedelser skal gjøres.

PÅ klassisk føler jeg meg kanske trygg på teknikken, mens jeg på skøyting fortsatt ikke har hverken stor selvtillit eller stor trygghet. Jeg ønsker å prestere i skøyting også, men har tydeligvis ikke funnet suksessformelen enda…

Jeg kommer tilbake senere med mer om hvordan livet er her i «Statene».

Skiklemmer fra Bente