Etter bestigningen av Møysalen i Møysalen nasjonalpark, fortsatte turen videre nordover til Rohkunborri nasjonalpark, før Øvre Anàrjohka, Øvre Pasvik, Varangerhalvøya, Stabburdalen og Seiland nasjonalpark.

De tre siste dagene her i Finnmark, har vi opplevd Skandinavias mest arktiske natur (Varangerhalvøya nasjonalpark), verdens nordligste furuskog (Stabburdalen nasjonalpark) og Skandinavias nordligste bre (Seiland nasjonalpark).

Turene her oppe i Finnmark, har vært preget av mye planlegging og lange turer for å nå til topps i nasjonalparkene. Det blir fort en liten dagsmars for å komme seg inn til fjellet, for så å begynne på stigningen. Vi føler vi har hatt flaksen med oss hver dag her oppe i nord. Til tross for full vårløsning og et skiføre som er helt på hell, har vi jaggu fått muligheten til å utnytte føret maksimalt. Vi er utrolig takknemlig for denne flaksen med skiføret, selv om vi ikke riktig vet hvem som bør takkes for dette...

Øvre Anarjohka nasjonalpark:
Turen til topps i Øvre Anarjohka nasjonalpark på Finnmarksvidda kan minnes godt! Bare å komme inn til parken var et prosjekt i seg selv. Etter et drøss med telefoner nådde vi til slutt fram til eneste fastboende i Sicchajarvi. En liten boplass hvor NRK har laget et program fra serien "der ingen skulle tro at nokon kunne bu"... Marianne i Sicchajarvi kunne hjelpe oss og sendte mannen sin på scooter for å skysse oss innover et stykke mot nasjonalparkgrensen.

Teksten fortsetter under bildet

Camping på grensa til Finland, i Øvre Anarjohka nasjonalpark. Foto: Gjermund Nordskar/Wenzel Prokosch.

Her ble det bokstavelig talt telting på grensen, med en bardun i Finland og resten i Norge. Det første som skjedde i den bitende Finnmarksvinden, var at teltstangen knakk. Heldigvis var vi fornuftige nok til å ha med repsett. Vi fikk derfor både en god natts søvn med litt rypeskvatring som musikk og en strålende dag til topps og gjennom nasjonalparken på ski.

17. mai:
17. mai ble både historisk og veldig spesiell for oss. Klokken 03 natt til 17. mai, sto to karer med det norske flagget flagrende i vinden på toppen av fastlands-Norges nordligste nasjonalpark, Varangerhalvøya.

Etter turen skeiet vi ut med pølser, is, kaker og lotteri i Berlevåg med selveste Berlevåg mannskor som underholdning.

Tirsdagen hadde vi en fantastisk tur til topps på Seilandstuva i Seiland nasjonalpark. Denne parken ligger på en øy, rett nord for Alta. Været slo til, og vi kunne bare stå å brøle av lykke på toppen av en talesløs vakker øy!

Teksten fortsetter under bildet

På toppen av Seilandstuva i Seiland nasjonalpark. Foto: Gjermund Nordskar/Wenzel Prokosch.

Denne øya har både huset huleboere opp gjennom årene, og tilreisende geologer på jakt etter Seilandsdiamanten (Zirkon), fikk vi fortalt av en av de meget få fastboende på øya.

Hele 19 parker er nå besteget. Det betyr at vi faktisk er nådd halveis! Målet om å fotografere og gå i gjennom alle 37 parkene på 80 dager er innen rekkevidde. Gjermunds mål om å bestige alle de høyeste toppene i hver park, er fortsatt et krevende prosjekt. Været og føret spiller en viktig rolle her, så vi krysser både fingre og bein for at vår flaks fortsetter! Hvis ikke blir det trolig en del «værvente» dager.

To ski og to teltstenger er knokket, så både utstyret og kroppen får testet seg.

Det er litt trist å skulle forlate flotte Nord-Norge, men vi gleder oss til å sette kursen sørover igjen mot mildere og mer sommerlig klima. Vi vil gjerne avslutte med å nevne at vi er forbauset over hvor mange gjestfrie og trivelige mennesker vi har møtt på her oppe i nord, selv på de aller minste plassene.

Snitt snapp snute herfra, men eventyret er ennå ikke ute.

Se også
Nasjonalparkgutta ute i hardt vær
Unik bildeserie fra 80-dagersturen
Nasjonalparkekspedisjonen godt i gang
Innom alle nasjonalparker på 80 dager