Lørdagens femmil var en bekreftelse på at formen fortsatt er meget bra.

Formen har jo stort sett vært bra hele sesongen, med unntak av første halvdel av januar, da jeg sleit med ettervirkningene av en forkjølelse.

Med tanke på den svake januarmåneden var det en stor lettelse å merke at formen kom sigende igjen på høydeoppholdet før O L . Uansett ble resultatene mine i Salt Lake bedre enn mine mest optimistiske forhåpninger. Sølv på jaktstart skulle egentlig være umulig for en typisk klassiker som meg, men det er tydelig at all teknikkjobbinga i sommer har gitt resultater.

Kollen-femmila var nok et bevis på skøyteframgangen. Må innrømme at det var utrolig inspirerende å gå sammen med Piller og Elofsson uten at det var krise i hver motbakke. Dessuten var det en utrolig stemning ute i løypa. Femmila i Kollen er helt klart det artigste løpet i sesongen! Og så er det jo noe eget med femmil da. Det kan skje så mye på slutten, og det trenger ikke være noen krise om du er nr 40 etter 5 km. Dette vet jeg alt om, både på godt og vondt!

Til helga står Birken for tur, og jeg håper selvsagt å kjempe helt i toppen der. Erling må nok finne seg i å være klar favoritt, men jeg skal i hvert fall prøve å henge lenger enn 1 km, der jeg måtte slippe forrige gang jeg gikk Birken.

Frode Estil