FRA SATSENDE HOVEDLANDSRENNLØPER TIL VERDENSCUPUTØVER: HVA KREVES FOR Å LYKKES?

Slik legger du opp satsingen fra ungdomsårene gjennom junioralder. Dette er landslagstrenerens tips.

– Det er ikke bare å ta treningsopplegget til eliten, skalere det og dytte det inn i sin egen hverdag.

Det sier tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn til Langrenn Pluss.

Rogn, som nå driver treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, var trener for kvinnenes elitelandslag de to siste åra, og for juniorlandslaget i to år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo.

Dette er den andre av to artikler om hvordan legge til rette for fornuftig progresjon fra Hovedlandsrennalder gjennom juniortida og fram mot overgangen til senior.
Les også: Del 1 i denne mini-serien: «– DET ER STOR FORSKJELL PÅ Å VÆRE 15 ÅR OG SATSE VED SIDEN AV SKOLE, OG DET VÆRE PLUSS/MINUS 30 ÅR OG HA LANGRENN SOM HELTIDSJOBB«

Så hvordan bør unge, satsende løpere legge opp treningsprogrammet for å legge best til rette for å lykkes?

– Det er viktig å ha en fornuftig, langsiktig plan helt fra Hovedlandsrennalder inn mot overgangen til senior. Et slikt opplegg bør være basert på en gradvis innføring av mer spesialisering og mengde, etter hvert som utøverne bygger et grunnlag som gjør at de tåler den belastningen. Det er avgjørende for å få en progressiv utvikling på sikt, sier Rogn.

Samtidig er han ikke bekymret for at ungdom trener for mye, så lenge det er variert.

– Det er ikke noe problem å trene mye så lenge det er variert, både i aktivitetsform og innad i øktene, og at en unngår for mye av den seige terskeltreningen for tidlig. Det er ikke gunstig for muskulaturen til ungdom, sier Rogn.  

PRINSIPPER OG PRAKTISK TILNÆRMING

Hovedprinsippet er at treningen må legges opp etter hva ungdommene har best forutsetninger for å utvikle på ulike stadier. Det gjelder både innholdet i øktene og intensiteten på treningen.

– Det er lettere å bygge kapasitet, hurtighet og teknikk i ung alder. Derfor bør ungdom fokusere på kortere intervaller og hurtighetstrening, framfor lange, seige drag på terskel. Terskelkapasiteten, som bygges med lange intervaller på intensitetssone 3, kan utvikles når en blir eldre, forklarer Rogn.

Videre er det også viktig å legge opp styrketreningen med gradvis innfasing av langrennspesifikke elementer.

– En ser jo at elitens styrketrening er ekstremt spesifikk med øvelser og økter som rettes smalt, for eksempel mot staking. Men for yngre løpere skal basisstyrke virkelig være basis, understreker Rogn.

ULIKE FORUTSETNINGER UNGDOM VS. ELITE

Rogn poengterer at for ungdom i utvikling er det også andre faktorer enn bare fysisk trening som påvirker progresjonen og prestasjonsevnen. Puberteten er en av de viktigste, og ikke minst potensielt mest kompliserte.

Noen er tidlig utviklet, og spesielt for gutter vil det gi dem en fysisk fordel sammenliknet med de som kommer senere. For jenter gjelder det samme, men fordelene kommer ofte i motsatt rekkefølge: De som er tidlig utviklet opplever gjerne at treningen går litt tyngre en periode.

For begge kjønn er det gjerne slik at de som blir gode tidlig, får ofte et tilbakeslag senere, når de som kommer litt senere i puberteten slår tilbake.

– Det kan være tøft å takle for de som har blitt vant til å være på øvre halvdel av resultatlistene, og jeg har sett flere eksempler på at unge løpere, både gutter og jenter, legger opp satsingen på grunn av det, sier Geir Endre Rogn til Langrenn Pluss.

– Det er klart det er frustrerende å trene like mye og ikke se så stor framgang, og da kan det være lett å miste lysta. Men ungdom utvikler seg i ulikt tempo. Derfor er det så viktig at man snakker med ungdommene om dette, og jeg tror nok temaet kunne vært tatt opp mer både fra trenere og foreldre, sier han.

Videre trekker Rogn fram at treningen i denne sårbare perioden bør være nøye planlagt, slik at alle opplever framgang.

– Da er det viktig at en legger om litt på de klassiske elementene i treninga, og heller legger opp tester og trening på det en kan bli bedre på i denne perioden. Det kan for eksempel være å kjøre testløp i lettere terreng og rulleskianlegg i stedet for å kjøre dem som motbakkeløp.

Les også: Del 1 i denne mini-serien: «– DET ER STOR FORSKJELL PÅ Å VÆRE 15 ÅR OG SATSE VED SIDEN AV SKOLE, OG DET VÆRE PLUSS/MINUS 30 ÅR OG HA LANGRENN SOM HELTIDSJOBB«.