Thomas Eriksson hadde lenge ledet og tatt igjen Aaland med et halvt minutt, og de holdt følge.

Da nordmannen rykket i stigningene nær Skjennungen etter vel fire mil, resignerte svensken.

I løpet av et par tøffe kilometer innhentet Aaland forspranget og overtok ledelsen. Nakkehårene hans reiste seg da sekundantene varslet en mulig seier, han hadde jo tre annenplasser på distansen fra før.

Aaland gikk for livet den siste mila. Den store drømmen hans som skiløper, å vinne femmila i Holmenkollen, var i ferd med å gå i oppfyllelse.

Han hadde massevis av krefter til å løpe kneikene i sin typiske, litt vaggende stil, og skiene satt bra i det glaserte sporet. Det var bare moro å gå i bratte partier, Aaland elsket det, og fikk også krefter av tilskuernes heiing. Nesten alle i skogen unnet ham en seier.

Stemmen i høyttaleren på stadion varslet en ny bestetid.

«Eg var sikker på at eg hadde vunne», sa Aaland da han pigget i mål. Endelig var han best, 32 år gammel.

Men én mann som kom bak, var ikke nevnt av sekundantene.

Thomas Wassberg lå omtrent likt etter 43 kilometer, gikk på sekunderingen og vant med 14 sekunders margin. «Skiene ble bra mot slutten», sa han beskjedent om sin egen opphenting.

Smurningen fungerte ikke ordentlig før på annenrunden, og femmila ble typisk nok avgjort de siste kilometerne.

Per Knut Aaland tok sin fjerde annenplass på femmila i Holmenkollen. Når mannen også ble nummer tre i 1985, så viste det jevnheten hans som skiløper.

---

Hjemmeside for boka Femmila Skisportens manndomsprøve hos Gyldendal Norsk Forlag