Jeg gleder med til å komme hjem noen dager nå. Jeg har vært lenge på reisefot, og det skal bli godt å komme hjem å slappe av litt. Etter nøye vurderinger etter rennet i dag, har jeg i dag bestemt meg for å reise til Italia sammen med den norske troppen allerede på lørdag formiddag.

Både torsdag, fredag, lørdag, og søndag (første dag i høyden i Livigno, Italia) kommer jeg til å ta det med ro. Og da mener jeg fullstendig hvile! Deretter vil det bli hard og god trening i dagene frem mot skøyterennet i St. Catarina i Italia neste fredag. Dette innebærer mye skigåing, mye uten staver, men også en del styrketrening for å holde denne vedlike.

Det var ikke lett å bestemme om høydetrening og Italia-tur var det optimale for meg i tiden fremover. Fordelen med et slikt opphold er at jeg slipper unna en del forstyrrende elementer som preger «hjemmelivet». Det er alltid mye som skal gjøres, og jeg har dessverre lett for å bli sløv med både hvile og kosthold når jeg er hjemme. På samling i Italia klarer jeg å ivareta dette på en bedre måte, og har et miljø rundt meg som tar vare på meg.

Jeg frykter også at jeg ikke passer alene på et hotell på et snørikt sted i Norge. Jeg tenger noen rundt meg som kan være med å motivere meg til å trene skikkelig, samt jobbe videre mot viktige skirenn senere i vinter…

Jeg er heller ikke i dag fornøyd med annet enn plasseringen. Det går tungt, men jevnt, og at jeg var nr. 24 etter 2 km. sier litt om at jeg føler det tungt å komme skikkelig i gang. Under dagens løp klarte jeg ikke å mobilisere nok til å dobbeldanse der jeg vet at dette må til for å vinne. I stedet blir det padling, og det er dessverre en teknikk som ikke gir samme fart…

Uansett form eller innsats, den blå trøya er foreløpig min, og jeg skal gjøre mitt beste for å ta vare på den utover vinteren…