Langrennsekspert: – Det finnes ingen quick fix for norsk damelangrenn
Tirsdag ble det klart at kvinnelandslagtrener Stig Rune Kveen sier opp. Landslagssjef Ulf Morten Aune sa da at stillingen vil bli lyst ut omgående. Langrennsekspert Petter Soleng Skinstad mener Skiforbundet nå har en gyllen mulighet til å ta grep som kan heve norsk damelangrenn og berge VM på hjemmebane neste vinter.
Ett av dem er å lokke nøkkelutøvere som står på utsiden av landslaget inn i laget, spesifikt Kristine Stavås Skistad, Astrid Øyre Slind og Therese Johaug (som etter alle solemerker kommer til å gå for comeback til VM 2025, selv om en endelig bekreftelse fortsatt ikke foreligger). Da må det være mer attraktivt å være på laget enn utenfor laget.
For Skistad (25) og Øyre Slind (36) handler det valget mye om at de er trygge i de oppleggene de har på utsiden. For Johaug handler det hovedsakelig om at hun nå er 35 år gammel og ble mor for under et år siden. Mye tyder på at de vil lykkes også på utsiden av landslaget. Men landslaget trenger dem.
– Hvis de kunne få med seg hver sin trener ville veien til landslaget i hvert fall blitt kortere, med alt det positive det kan bringe med seg for laget som helhet, sier langrennsekspert Petter Skinstad til Langrenn.com.
Tidligere landslagstrener Steinar Mundal, som også er involvert i Skistads klubbopplegg i Konnerud, sier til Langrenn.com at nettopp det som kan få Skistad til å gå til landslaget, er at Sofienlund blir trener der.
Men Sofienlund er skeptisk, ikke minst til reisebelastningen den stillingen medfører. Det samme sier Mikkelsplass.
Les også:
Mikkelsplass om trenerjobben: – Min tid er gått litt forbi
Skinstad lanserer derfor en modell der trenerstillingen blir delt mellom trenerlegenden Pål Gunnar Mikkelsplass, Lage Sofienlund og Chris Jespersen.
Tror du Skiforbundet vil vurdere en slik løsning?
– På ingen måte. Jeg har ingen tro på at de vil gå for det. Men det er jo ikke sånn at alt må være slik det var da Oddmund Jensen var rikstrener heller, sier Skinstad, og utdyper:
– Faktum er at vi har en spesiell situasjon i norsk damelangrenn nå. De tre soleklart beste løperne er ikke på landslaget. Og hvorfor er de ikke det? Og hvilke konsekvenser har det for forbundet, som sliter med å få profiler? De burde definitivt være interessert i å få inn Skistad som er verdens beste sprinter når hun er på topp, Astrid Øyre Slind med sin spisskompetanse i utholdenhet, og ikke minst Therese Johaug.
Les mer: I dialog med Therese Johaug om retur til landslaget
Saken fortsetter under
Vil kunne dekke flere behov
Skinstad mener at de tre nevnte trenerne har helt ulike egenskaper, og dermed kan bidra til å utvikle de forskjellige løperne på hver sine måter.
– Lage Sofienlund i Konnerud har åpenbart klart å finne en treningsmodell som gjør at Kristine med den kroppen hun har klarer å absorbere treningen og samtidig beholde den eksplosiviteten og det overskuddet hun trenger. Det opplegget kan kanskje løpere som Julie Myhre, Lotta Udnes Weng og Mathilde Myhrvold nyte godt av, sier Skinstad.
– Chris Jespersen er bosatt i Trondheim. Han er god i både skøyting og klassisk, og vet hva en voksen dame som Astrid Øyre Slind trenger. Det kan jo for eksempel Anne Kjersti Kalvå også ha glede av, og kanskje få litt ekstra oppfølging, sier han, og fortsetter:
– Pål Gunnar (Mikkelsplass) er en bunnsolid fagmann. Han er ekstremt god på klassisk, mengdetrening, kontrollerte hardøkter, og det løpere som Therese Johaug og Heidi Weng trenger. Kanskje er det også noe av det for eksempel Tiril Udnes Weng trenger for finne tilbake til formen hun hadde da hun vant verdenscupen i fjor.
Saken fortsetter under
At disse trenerne holder til på ulike steder i landet er heller ingen ulempe, snarere en fordel, mener Skinstad.
– Det kan gjøre at flere av løperne får mer oppfølging en til en i hverdagen. Det er uansett Sjur Ole Svarstad som skal være hovedtrener. Han får hovedansvaret for innhold på samlinger og det overordnede, men så kan man rullere litt på hvem av de andre som deltar på de ulike samlingene.
Skinstad tror også en deling av stillingen kan gjøre den mer attraktiv for potensielle søkere: Det vil redusere belastningen, ikke minst rundt reisedøgn. Nettopp det er noe av bøygen for mange av de som har blitt spurt. Det er også hovedgrunnen til at Kveen sier opp.
– Ikke noen quick fix for norsk damelangrenn
Slik Skinstad ser det, vil en mer fleksibel trenerstilling kunne bidra til å gjøre landslaget mer attraktivt. I hvert fall inn mot VM 2025 på hjemmebane, OL 2026 og VM 2027 i løvens hule i Falun.
Den virkelige elefanten i rommet løses imidlertid ikke ved å ta inn trenerne til de løperne som står utenfor landslaget.
– Dette er ikke noen quick fix for norsk damelangrenn. Om vi får en løsning som gjør at vi får inn de tre beste på landslaget, så er det i nærheten av en quick fix for VM i Trondheim. Hvis utøverne i tillegg unngår skader og sjukdom, og treffer med opplegget, kan vi se norske damer som lykkes. Det betyr ikke at norsk damelangrenn er friskmeldt, sier Petter Skinstad avslutningsvis til Langrenn.com.
– Greia er at nesten alle damene som presterer på distanse er over 30 år. Det virkelige problemet er rekruttering og ettervekst, slik at vi får nye Johaug’er og Bjørgen’er og Weng’er om fem, ti og femten år. Det må tas tak i parallelt med hva som gjøres inn mot VM neste år.