Covid-19 har gått hardt utover den mentale helsen til profesjonelle idrettsutøvere.

En stor internasjonal studie som ble publisert 20. oktober viser at nesten en av fire profesjonelle idrettsutøvere har blitt deprimerte på grunn av koronapandemien.

Utøverne meldte at de følte seg engstelige, umotiverte og rådløse, at de var bekymret for hverdagen og framtida, at de følte seg maktesløse og ute av stand til å kunne påvirke situasjonen eller vite når ting vil bli mer normale. Situasjonen har påvirket dem på flere plan. Det forstyrret søvnrytmen, appetitt og matvaner, treningsmotivasjon og -innsats.

Ifølge studien fra Stanford University og Strava, rapporterte profesjonelle utholdenhetsutøvere at de var deprimerte mer enn halvparten av dagene i uka fra midt i mars til slutten av august.

Til sammenlikning var det 3.9 prosent som rapporterte at de var deprimerte mer enn halvparten av dagene i uka i perioden fra januar til midt i mars, altså før koronapandemien rammet for fullt og stengte ned store deler av samfunnet.

Det er en økning på 477 prosent. Det sjokkerte forskerne.

– Det som sjokkerte oss mest var hvor omfattende effekt pandemien har hatt på profesjonelle idrettsutøvere. Det er ytterst sjeldent med denne typen studier at vi registrerer økninger på seks eller sju ganger så mye som tidligere.

– Bare det å se det enorme antallet utøvere som sliter var overveldende, sier Dr. Megan Roche, professoren som ledet Stanford-studien. 

Dr. Roche trekker fram at utøverne som var med i studien driver med idretter som sykling og løping, der de kan trene og forberede seg relativt normalt selv om koronapandemien har endret konkurransesituasjonen og -tilbudet.

Liten effekt på langrenn
Skiløperne ser imidlertid ut til å greie seg vesentlig bedre enn de profesjonelle idrettsutøverne fra Stanford-studien.

Av de løperne og Langrenn.com Pluss har snakket med, er det få som forteller at koronapandemien har hatt noe vesentlig negativ effekt på motivasjonen, treningshverdagen eller sesongoppkjøringen.

Det er flere grunner til at det.

Langrennsløpere er allerede vant til å trene alene eller i små grupper, utendørs og med god avstand, og er også vant til å gå konkurranser der det er få tilskuere på stadion.

Les også: Motivasjon i NM og treningsfellesskap

Utstyret i langrenn med ski og staver gjør at det blir relativt lite nærkontakt både på trening og i konkurransesituasjoner, og tilpassing av sprintformater med egne baner og færre løpere i hvert heat slik de har vært kjørt i rulleskikonkurranser denne sommeren, sørger for at det er enda mindre sjanse for nærkontakt.

Videre er ikke finansieringsmodellen i langrenn avhengig av å selge stadionbilletter til publikum i samme grad som mange andre idretter, slik at sporten rammes i mindre grad av inntektssvikt, både direkte som arenasalg, og indirekte fra sponsorer. 

Nå ser det også ut som at verdenscupen og vinterens VM blir gjennomført tilnærmet som normalt.

Forrige uke presenterte langrennskomiteen også den nasjonale terminlista, og i hovedtrekk er denne også relativt lik andre sesonger for eliteløperne på seniornivå, selv om smitteverntiltak og restriksjoner fører til noen endringer i det praktiske rundt arrangementene.

Dette sier langrennsløperne
Flere av løperne Langrenn.com har snakket med, forteller at de har trent mer eller som normalt, og både de og trenerne melder om at de har hatt progresjon som forventet i den aktuelle perioden.

– Jeg har fått trent mye og bra i sommer, selv om ting har vært annerledes enn det jeg pleier å gjøre. I år har alt vært Norgesbasert, og en positiv effekt av det er jo at jeg har fått vært mer med familie og venner, sier Ragnhild Haga til Langrenn.com Pluss.

29-åringen som fikk full klaff i OL i 2018 lar seg ikke stresse av at de vanlige høydesamlingene måtte utgå denne sesongen.

– Jeg pleier å være en del i utlandet i barmarksesongen, spesielt i Livigno i Italia, men jeg er ikke bekymret over at jeg ikke har fått noen høydesamlinger denne sommeren. Det er litt verre hvis vi ikke får reist til høyden neste år, i oppkjøringen mot OL i Beijing som går på 1800 meters høyde, sier Haga.

Sprintkometen Ane Appelkvist Stenseth, som er i gang med sin andre sesong på elitelandslaget, trekker fram at langrennsløpere uansett lever litt i en smittevern-boble, uansett om det er koronapandemi eller ikke.

– Langrennsløpere er jo opptatt av å holde seg friske, og generelt veldig flinke til å ha god hygiene og holde avstand for å unngå å bli smittet enten det er korona eller ikke, sier hun.

Også for henne har treningen gått på skinner i sommer.

– Jeg har fått trent bra og sett mange fine steder i Norge. Så jeg føler at jeg er der jeg skal være nå. Men da alt ble stengt ned på våren, trente jeg mer enn jeg ellers ville gjort. Derfor holdt jeg litt igjen på mengden på starten av sommeren, sier Appelkvist Stenseth.

Helt i rute
Trenerne merker heller ikke stort til negative effekter av koronapandemien på utøverens treningsiver eller sesongforberedelser, og opplever at løperne gleder seg til sesongstarten.

– Jeg synes utøverne har vært tålmodige og flinke til å forholde seg til at situasjonen er uavklart. Løperne har trent godt likevel, og er der de skal være på denne tida av året, sier hovedtrener for herrenes allroundlandslag Eirik Myhr Nossum til Langrenn.com. 

Les mer: Elitelandslagstreneren: – Uforutsigbarheten kan bli et energisluk

Påvirker også skimiljøet
Samtidig er det ingen tvil om at frykten for å få Covid-19 påvirker langrennsløperne også. Risikoen for varige skader på lungene gjør at løperne, trenerne og Skiforbundet tar alle forholdregler for å unngå å bli smittet.  

– Vi i skiforbundet har alvorlig respekt for covid-19 sykdommen. Vi vet jo fortsatt svært lite om hvilke problemer man kan få av den på sikt, men det snakkes blant annet om skader på lungene.

– Det er alvorlig, men for utøvere i utholdenhetsidretter kan det ødelegge hele karrieren, og det kan vi ikke risikere, sier Asgeir Moberg, som er arrangementsansvarlig i Norges Skiforbund.

Smittevernhensyn får derfor konsekvenser for gjennomføring av konkurranser denne vinteren, så vel som for samlinger og treningshverdagen generelt.

Les også: Store kutt i renntilbudet til juniorer og løpere i aldersbestemte klasser

—

Kilde: “Impacts of COVID-19 on Professional Athletes”