Boka Mitt liv som middels langrennsløper av Thor Gotaas på Gyldendal. Omslag: Gyldendal Norsk Forlag.

* Utdrag av boka Mitt liv som middels langrennsløper, etter avtale med forfatter Thor Gotaas *

Sandpapirets mirakel
«Det snøger», sa Håkon Brusveens radiorøst fra skogen og fortalte om bløtsnø og sludd. Løperne glapp og iset, stoppet og skrapte på granbar og utlagte ski. Det virket umulig å få perfekte ski på tremila i Falun i 1982.

    Derfor vakte det oppsikt da Brusveen sa at Bill Koch fløt gjennom skogen uten glipptak og likevel hadde god glid. Han ledet og økte forspranget etter å ha rubbet skiene på midten og lagt silikonspray oppå. Rubbing og silikon var de magiske ordene den dagen.

    Jeg hørte på radio og kikket ut av vinduet i Brumunddal. Været var omtrent som i Falun, slik det også var da jeg gikk samme morgen, på feil smurte ski – nullføre var nesten umulig å få til. Etter å ha hørt Brusveen hentet jeg sandpapir i kjelleren, fjernet smurningen og brukte sandpapiret på midten. Vi hadde ikke silikon, men det måtte gå lell. Det viktigste var å harve opp sålen.

    Jeg forventet ingenting.

    I første springbakke gikk det rett opp uten ising. Det var null tvil om festet, ikke den typiske nølingen på det vriene føret. Heller ikke i den andre og tredje bakken. Skiene gled også bra, sjokkerende bra forholdene tatt i betraktning. På ingen andre turer den vinteren hadde jeg så gode ski, og på ingen andre dager var føret så vanskelig. Jeg hadde aldri opplevd maken og tenkte på den trælete turen i lysløypa samme morgen. Forskjellen kunne ikke vært større. At det gikk an å ha så bra ski på slikt drittføre, attpåtil uten silikon på rubben.

    Det var en fin erfaring.

---

Se også
* Boka Mitt liv som middels langrennsløper sin nettside hos Gyldendal
* Bokanmeldelse Mitt liv som middels langrennsløper, anmeldt av Sigmund Hov Moen
* Stinn brakke på boklansering med Gotaas, Ulvang og Bjørn