Utdrag fra Thor Gotaas sin bok "Femmila Skisportens manndomsprøve"

Født med ski på beina?
Vinter-OL høynet nivået i langrennssporten. Foran hver av de fire olympiske lekene før annen verdenskrig satset skinasjonene stadig hardere.

Det gjeveste var å vinne femmila. Distansen fikk også ekstra status fordi nordmenn dominerte i hopp og kombinert, i langrenn var det enklere å utfordre hegemoniet.

Bare rutinerte, etablerte løpere burde representere Norge i Chamonix vinteren 1924.

I oktober høsten før sendte Skiforbundet en henvendelse til Thorleif Haug, Johan Grøttumsbråten, Harald Økern, Jon Maardalen og Einar Landvik – senere også til Thoralf Strømstad.

Ønsket de å delta i Chamonix? Og i så fall i samtlige disipliner, femmila, kombinert og hopp? Norge ville vise skiløpernes allsidighet.

Skiforbundet forutsatte «at hver enkelt besørget den fornødne træning og at vi helt stolte paa hver enkelt i saa henseende».

Senere ble også to mann uttatt kun med tanke på hopp, Narve Bonna og Jacob Tullin Thams.

De seks uttatte kom fra Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.

Skiløpere bosatt i Trøndelag, på Vestlandet, Sørlandet og i Nord-Norge hadde ikke på samme måte hatt muligheter til å gå renn i og omkring hovedstaden for å vise høyt nok nivå.

Det var planlagt ei ukes treningssamling i Nordmarka. På grunn av snømangel ble den avlyst, og troppen møttes først kvelden før avreise. Skiforbundets styre informerte utøverne om reisen.

I januar 1924 bakte Elida Holmen og kjøkkenjenta på Holmen gård i Vestre Aker brød med olympisk innsats.

Norske skiløpere i Chamonix kunne ikke nøye seg med hveteloff på fransk manér, de trengte rugbrød av sammalt mjøl. Aldri var det knadd så mange gjærede brød hos Holmens i én sjau, totalt 40 brød ble stablet i to kasser som fulgte med troppen.

Til provianteringen hørte også norsk geit- og mysost, kondensert mjølk og kjøtt fra Fællesslagteriet. Alt var gratis, leverandører ga gladelig mat til OL-troppen.

Troppen ankom Frankrike med et solid rykte. Det var et munnhell i Chamonix og distriktene omkring i 1924, «Les Norvégiens sont nés des skies aux pieds» – «Nordmennene er født med ski på beina».

Franskmenn var imponert over norske skipionerer, som hadde besøkt området og virket uslåelige.

Det var visstnok første gang dette munnhellet sto på trykk. Noe lignende ble sagt om svensker i Spania, og også om finner.

"Femmila Skisportens manndomsprøve" kom ut på forvinteren 2013
Bokas hjemmeside