Fokus på denne samlingen er mengdetrening på ski. Og jeg har lyst til å skrive litt om positive og negative sider ved å reise på snø nå. Det er nemlig ikke bare positive effekter ved et slikt opphold.

For de av dere som er kjent kan jeg si at vi bor ved heishuset på ca 1700 moh. Det har vi gjort for å gjøre mulighetene for to økter på ski lettere. Ettersom skigåing har første prioritet på denne samlinga var det viktig å ligge lett tilgjengelig til breen.

Samtidig får vi også en positiv effekt av å bo 13 dager i høyden. Det vil jeg få nytte av når jeg kommer hjem og forsetter barmarkstreningen i lavlandet. Treningen vil forhåpentlig gå lettere og jeg vil få et løft hvis jeg gjør alt rett i høyden. Det er ikke selvsagt at jeg klarer.

I august skrev jeg om hvor viktig det er å holde seg frisk og unngå overbelastning når det nærmer seg sesong. En samling i høyden, gjør det til en større utfordring enn det ville vært og trent på havnivå. For kroppen er det tyngre å opprettholde normale funksjoner på 1700 meter. At jeg i tillegg trener 1000 meter høyere øker belastningen yterligere. Kroppens immunforsvar blir svekket og den tåler ikke trening på samme intensitetsnivå som hjemme. Restitusjonstiden øker og farten på treningen må naturlig nok ned for å trene på et akseptabelt lavt intensitetsnivå.
Detter styrer jeg med tre instrumenter, i prioritert rekkefølge: følelse, laktat og puls.

Den viktigste måten å finne riktig fart er hvordan jeg føler meg når jeg trener. Det er ikke alltid pulsen oppfører seg som i lavlandet så man kan ikke stole blindt på pulsklokka. (Det skal man heller ikke gjøre i lavlandet). Laktat målinger gir en bedre pekepinn på hvor hardt kroppen jobber og hva treningen koster. Legger man sammen disse tre faktorene og tenker langsiktig og fornuftig er ikke trening i høye høyder noe problem. Det er dessverre ikke alltid like lett og holde tunga rett i munn og holde igjen når lyst og løyper ligger klare til å ta imot friske fraspark og godt driv i nypreparerte spor. Det er også nok av andre løpere å henge seg på i løypa og lett å glemme hvor tungt det egentlig er å trene på denne høyden.

Resultatet av feil trening blir gjerne sykdom eller ennå verre overbelastninger som det kan være vanskelig å bli kvitt. Det finnes flere eksempler på løpere som har ødelagt en hel sesong i løpet av 14 dager på skisamling i høyden på høsten.

Detter er en av grunnene til at jeg ikke er overveldende positiv til trening i høyden på denne tiden av året. I september vil man gjerne også økte trykket på hardøkter og generelt øke intensiteten i treninga. Det er lite forenelig med høydesamling.

Når en skal gå på ski tidlig i september er det heller ingen garanti for gode snøforhold. Lite og råtten snø kan ødelegge mye av det tekniske utbytte en gjerne søker på denne tiden av året. Bevegelsene blir uansett likt og man får trent de musklene en er ute etter. Likevel mener jeg at det ikke er veldig viktig å gå på ski nå. Det er positivt hvis forholdene er gode, men rulleskiøkter i hjemlig trakter gir antakelig det samme resultatet.

Sett i forhold til hvor mye man risikerer tror jeg det er et sikrere og like godt alternativ og utsette første skisamling til oktober da sesongstart er like om hjørnet.