Det er nettstedet til Teknisk Ukeblad, TU.no, som belyser erfaringene fra det første året med sommerlagret snø på Beitostølen.

– Dette er ikke rakettforskning, men noe vi rett og slett gjør for å kunne arrangere skirenn. Nå kan vi garantere sesongstart 25. oktober i år, og flere helger med fine forhold før Beitosprinten 22.-24. november, sier arrangementsansvarlig Erik Østli i Øystre Slidre idrettslag, til TU.no.

Men det er fremtid, hvordan er erfaringen så fra deponiet som var lagret i fjellbygda i Oppland forrige sommer.

I fjor lagret de 13.000 kubikk snø under et 40 centimeter tykt flislag i april. Når oktober kom, var det fortsatt 10.000 kubikk igjen.

– Det smelter overraskende lite. I forhold til referanseverdiene antok vi at bortimot én meter ville smelte under flislaget, men vi opplevde en gjennomsnittssmelting på mellom 30 og 40 centimeter, sier Rune Strand Ødegård til TU.no.

Ødegård er førsteamanuensis ved Høgskolen i Gjøvik. Deres rolle i snølagringsprosjektet, som er et samarbeid mellom aktører som Oppland fylkeskommune, Øystre Slidre kommune, Beitostølen stadion AS, Norges Skiforbund og Innovasjon Norge, er å dokumentere og analysere effekten av snølagringen.

Det smeltet altså lite fra toppen, men TU.no opplyser at det smeltet mer snø fra bunnen av haugen, enn fra toppen. Grunnvarmen får skylden for dette.

– Det er mulig å isolere mot grunnen også, men det ville blitt uforholdsmessig dyrt. Med et godt drenert lagringssted holder vi grunnvannet så langt unna som mulig, og bevarer desto mer av snøen, sier Rune Strand Ødegård til TU.no.

Se bilder og hele saken "Denne snøen skal brukes neste vinter" hos TU.no.