Langrenn i Denver, USA
Leserinnlegg
Nå er det blitt vinter her på denne siden av
dammen også. Her i Colorado kan vi gå på ski like over
Wyoming-grensa.
Jeg har blitt forespurt mange ganger om
hvordan det er å være skiløper her i USA ved et universitet. I denne artikkelen
vil jeg prøve å gi noen svar.
Et universitetsopphold I USA er ikke passende
for alle. For skiløpere som trenger noen år til å etablere seg i seniorklassen,
for utøvere som sliter med å finne fremgang, eller for løpere som ikke har nådd
opp i sine hjemland er tilbudet helt fantastisk. Vi rekrutterer kun utøvere som
i utgangspunktet er motivert til å trene på et høyt plan.
Universitetsidrett er utrolig populært i USA.
Ski er en liten sport, men vi nyter godt av god støtte fra universitetene.
Enkelte universitetslag har mer støtte en mange landslag. Jeg jobber ved University of Denver i Colorado. Det er skilag i stort sett alle stater som har
snøforhold. Vi er et av de beste universitetslagene i USA, og håper å holde oss
i toppen i årene som kommer.
De fleste av våre utøvere kommer fra et høyt
skandinavisk nivå, fra mellomeuropeiske landslag eller lokalt fra Nord-Amerika.
I år har vi løpere fra 9 nasjoner på laget. Hvert skilag er delt opp i fire
interne lag. Langrenn for jenter og gutter, samt alpint for jenter og gutter. Vi
konkurrerer som et lag der de beste utøverne fra i alt 8 disipliner (klassisk,
fristil, slalåm og storslalåm for jenter og gutter) høster inn poeng som legges
sammen for en total poengsum som rangerer lagene. Den gjeveste tittelen er
sammenlagtittelen. Dette er nok nytt for de fleste utøverne som kommer over
dammen, men langrenn som lagsport er utrolig spennende. På alpinsiden fikk vi
nettopp over Lasse Paulsen som assistenttrener etter at han bestemte seg for å
avslutte sin verdenscupkarriere.
For løpere som holder høyt nivå er det mulig å
få utrolige gode økonomiske vilkår. Man får ofte dekket skolepenger, bøker,
avgifter, samt et stipendiat som kan brukes til hva som helst. Siden
skoleavgiftene er høye kan det ofte dreie seg om $25,000 til $30,000. I tillegg
blir utstyr, smørning, reise, påmelding, mat og opphold til treningsleire og
konkurranser betalt. Med lånekassen i bakhånden skal man gå fort på ski i Norge
for å ha mer penger enn her å "rutte" med.
På vår skole er vi to fulltidstrener som kun
jobber med våre langrennsutøvere. Utøverne har i tillegg adgang til medisinsk
hjelp og fysikalsk behandling når de enn måtte ha behov for det. Skolen har bygd
et nytt idrettsbygg til $85 millioner, eller ca 600 millioner norske kroner, som
er disponibelt til enhver tid for alle studenter.
For å kunne konkurrere for University of
Denver, eller et annet lag i USA, er det viktig at man tar kontakt med
universitet tidlig. Det er mye papir som skal fylles ut, samt noen prøver som må
gjøres unna. De fleste universitetstrenerne "holder rekruttene i hånda" til de
har begge beina trygt på amerikansk jord.
Å være fulltidsstudent er nok for mange
skremmende. Det er ikke så ille som mange vil ha det til. Det er klart at skolen
tar tid, men de fleste går ikke mer enn 12-16 timer på skolen per uke. Studiene
følger et "tradisjonelt" idrettsgymnasopplegg. Det er altså tid i massevis til å
trene. Vi har for eksempel hatt 8 fellesøkter per uke siden skolestart (selv
trenerne har blitt i form). Antall treningsøkter, samt treningskvalitet,
varierer fra sted til sted. Det er best å undersøke dette før man aksepterer et
stipend fra hvilket som helst universitet.
Skole og idrett går hånd i hånd. Jeg, samt
alle andre trenere og vårt støtteapparat, er ansatt av universitetet på like
linje med professorer. Vårt totale budsjett for alle idretter er på ca $8
millioner, dvs ca 57 millioner norske kroner. Har en av mine utøvere problemer
med studiene, betaler idrettsavdelingen vår for ekstratimer eller ekstrahjelp.
Våre idrettsutøvere er blant de beste studentene på universitetet. Selv om
professorene nok helst hadde foretrukket at våre utøvere satt mer på
skolebenken, tillater de "skulking" relatert til trening, konkurranser
osv.
Denver er en ideell plass for
sesongforberedelsene. Byen er ofte kalt The Mile High City. For de som er
begavet i geografi eller matte har nok for lengst forstått at vi er ca 1600
meter over havet. Trening i konstant høyde er litt annerledes en ved "sjøen". Vi
må hele tiden overvåke treningsintensiteten. Det har jo vært en del
avisskriverier angående dette i Norge. Jeg kommer tilbake med mine synspunkt på
dette i en annen artikkel. Pulsklokker blir brukt daglig for å kontrollere
intensitet. Det er mange som er litt overivrig i høyden og som trener med litt
for høy intensitet over en lengre tidsperiode. Det tar mer tid å ta seg igjen i
høyden så det er viktig at man kjenner kroppen godt, og hvordan den reagerer på
ulike treningsformer. For oss er det ikke så viktig at man logger timer, men at
man gjør den rette treningen.
Vår treningsplan samt konkurranseplan ligger
på vår webside http://www.du.edu/skiteam/skiteamplan2004_update101503.xls
Dette er en daglig oversikt fra August 2003
til April 2004. Forkortelser og fargekoder er forklart i dokumentet. Hver løper
har et individuelt treningsopplegg i tillegg til fellestreningen for laget. Som dere ser har jeg bygd opp ukene
etter en tradisjonell treningsfilosofi. Kanskje må jeg gjøre noen endringer
neste år etter alt det jeg har lest, men først skal vi trenere forøke nye
treningsnormer på egen kropp. I år har vi fokusert mye på "rett" intensitet for
hver økt etter at vi i fjor hadde mange løpere som brente seg ut i løpet av
høstsesongen. Er man først blitt overtrent er det utrolig vanskelig å ta seg
igjen i løpet av en hektisk skisesong. På hver trening fokuserer vi på å gjøre
de rette tingene. En uke inneholder som regel, 2 harde økter på beina eller på
rulleski, 2-4 rolige rulleskiturer med innlagte sprinter (fokus på teknikk), 2-3
styrkeøter, 2-3 rolige økter på beina (+ 1 oppvarmingsøkt svømming), og en økt
spenst.
Treningsforholdene er gode. Vi går som regel
på rulleski 3-4 steder 10-20 minutter fra skolen. Det er selvsagt mange andre
plasser, men det tar litt lengre tid å kjøre. Fjellene som er like utenfor byen
tilbyr mange fantastiske plasser for løping, sykkel, terrengsykkel og rulleski.
Vi har ca 10-12 plasser 20-25 minutter kjøring fra skolen der vi kan løpe
langturer i utmerket terreng. I høst har vi også hatt et par toppturer til fjell
over 4200 meter. Med 52 fjell i Colorado over 14,000 fot har vi mange turer å
velge mellom. Oppvarming til aktiviteter rundt skolen skjer som regel i en park
like ved skolen. Med over 320 dager med sol i året, samt at vinteren kommer i
løpet av en uke, er det ikke så vanskelig å forestille seg at vi har ultimate
forhold for våre sesongforberedelser.
University of Denver, som eneste skiskole i
landet, bruker et kvartersystem. Dette passer oss skiløpere utmerket. Tredje uke
i November er høstkvarteret over og vi kan konsentrere oss helt og fullt om ski.
Vi drar som regel rett på treningsleir i fjellene rundt Denver. Treningsleirene
varer som regel en uke. På grunn av at langrennsanleggene ligger på ca 2000 -
2800 meter drar vi ned i lavlandet for barmarkstrening og hvile i 4-5 dager før
ny leir begynner. Skiløpere som har lyst å dra hjem i denne perioden kan
selvsagt gjøre det. Rennene starter første uke i Desember. Sesongen er avsluttet
første uke i April. I løpet av sesongen blir det en del kjøring for å komme seg
på snø. Vi må som regel kjøre 1 time for å få optimale skiforhold. Vi har da 50+
kilometer å boltre oss på. Siden skianleggene er private har vi alltid
"trikkeskinner og parkett".
Skulle noen ha spørsmål om skistipendium,
trenerjobber eller om ski generelt i USA er det bare å ta kontakt. Jeg kan gi
dere informasjon om hvordan dere kan få stipendium eller jobb ved et
universitetslag i USA. Dere kan nå meg ved å skrive e-mail til knystad@spray.no Jeg møter sikkert noen av dere under U-23 i
Park City, Utah.
Vår private webside er www.du.edu/skiteam Dere kan finne info om andre skoler I vår
region ved å besøke www.rmisa.org
* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +