Nå er det blitt vinter her på denne siden av dammen også. Her i Colorado kan vi gå på ski like over Wyoming-grensa.

Jeg har blitt forespurt mange ganger om hvordan det er å være skiløper her i USA ved et universitet. I denne artikkelen vil jeg prøve å gi noen svar.

Et universitetsopphold I USA er ikke passende for alle. For skiløpere som trenger noen år til å etablere seg i seniorklassen, for utøvere som sliter med å finne fremgang, eller for løpere som ikke har nådd opp i sine hjemland er tilbudet helt fantastisk. Vi rekrutterer kun utøvere som i utgangspunktet er motivert til å trene på et høyt plan. 

Universitetsidrett er utrolig populært i USA. Ski er en liten sport, men vi nyter godt av god støtte fra universitetene. Enkelte universitetslag har mer støtte en mange landslag. Jeg jobber ved University of Denver i Colorado. Det er skilag i stort sett alle stater som har snøforhold. Vi er et av de beste universitetslagene i USA, og håper å holde oss i toppen i årene som kommer.

De fleste av våre utøvere kommer fra et høyt skandinavisk nivå, fra mellomeuropeiske landslag eller lokalt fra Nord-Amerika. I år har vi løpere fra 9 nasjoner på laget. Hvert skilag er delt opp i fire interne lag. Langrenn for jenter og gutter, samt alpint for jenter og gutter. Vi konkurrerer som et lag der de beste utøverne fra i alt 8 disipliner (klassisk, fristil, slalåm og storslalåm for jenter og gutter) høster inn poeng som legges sammen for en total poengsum som rangerer lagene. Den gjeveste tittelen er sammenlagtittelen. Dette er nok nytt for de fleste utøverne som kommer over dammen, men langrenn som lagsport er utrolig spennende. På alpinsiden fikk vi nettopp over Lasse Paulsen som assistenttrener etter at han bestemte seg for å avslutte sin verdenscupkarriere.

For løpere som holder høyt nivå er det mulig å få utrolige gode økonomiske vilkår. Man får ofte dekket skolepenger, bøker, avgifter, samt et stipendiat som kan brukes til hva som helst. Siden skoleavgiftene er høye kan det ofte dreie seg om $25,000 til $30,000. I tillegg blir utstyr, smørning, reise, påmelding, mat og opphold til treningsleire og konkurranser betalt. Med lånekassen i bakhånden skal man gå fort på ski i Norge for å ha mer penger enn her å "rutte" med.

På vår skole er vi to fulltidstrener som kun jobber med våre langrennsutøvere. Utøverne har i tillegg adgang til medisinsk hjelp og fysikalsk behandling når de enn måtte ha behov for det. Skolen har bygd et nytt idrettsbygg til $85 millioner, eller ca 600 millioner norske kroner, som er disponibelt til enhver tid for alle studenter.

For å kunne konkurrere for University of Denver, eller et annet lag i USA, er det viktig at man tar kontakt med universitet tidlig. Det er mye papir som skal fylles ut, samt noen prøver som må gjøres unna. De fleste universitetstrenerne "holder rekruttene i hånda" til de har begge beina trygt på amerikansk jord.

Å være fulltidsstudent er nok for mange skremmende. Det er ikke så ille som mange vil ha det til. Det er klart at skolen tar tid, men de fleste går ikke mer enn 12-16 timer på skolen per uke. Studiene følger et "tradisjonelt" idrettsgymnasopplegg. Det er altså tid i massevis til å trene. Vi har for eksempel hatt 8 fellesøkter per uke siden skolestart (selv trenerne har blitt i form). Antall treningsøkter, samt treningskvalitet, varierer fra sted til sted. Det er best å undersøke dette før man aksepterer et stipend fra hvilket som helst universitet.

Skole og idrett går hånd i hånd. Jeg, samt alle andre trenere og vårt støtteapparat, er ansatt av universitetet på like linje med professorer. Vårt totale budsjett for alle idretter er på ca $8 millioner, dvs ca 57 millioner norske kroner. Har en av mine utøvere problemer med studiene, betaler idrettsavdelingen vår for ekstratimer eller ekstrahjelp. Våre idrettsutøvere er blant de beste studentene på universitetet. Selv om professorene nok helst hadde foretrukket at våre utøvere satt mer på skolebenken, tillater de "skulking" relatert til trening, konkurranser osv.

Denver er en ideell plass for sesongforberedelsene. Byen er ofte kalt The Mile High City. For de som er begavet i geografi eller matte har nok for lengst forstått at vi er ca 1600 meter over havet. Trening i konstant høyde er litt annerledes en ved "sjøen". Vi må hele tiden overvåke treningsintensiteten. Det har jo vært en del avisskriverier angående dette i Norge. Jeg kommer tilbake med mine synspunkt på dette i en annen artikkel. Pulsklokker blir brukt daglig for å kontrollere intensitet. Det er mange som er litt overivrig i høyden og som trener med litt for høy intensitet over en lengre tidsperiode. Det tar mer tid å ta seg igjen i høyden så det er viktig at man kjenner kroppen godt, og hvordan den reagerer på ulike treningsformer. For oss er det ikke så viktig at man logger timer, men at man gjør den rette treningen.

Vår treningsplan samt konkurranseplan ligger på vår webside http://www.du.edu/skiteam/skiteamplan2004_update101503.xls

Dette er en daglig oversikt fra August 2003 til April 2004. Forkortelser og fargekoder er forklart i dokumentet. Hver løper har et individuelt treningsopplegg i tillegg til fellestreningen for laget.  Som dere ser har jeg bygd opp ukene etter en tradisjonell treningsfilosofi. Kanskje må jeg gjøre noen endringer neste år etter alt det jeg har lest, men først skal vi trenere forøke nye treningsnormer på egen kropp. I år har vi fokusert mye på "rett" intensitet for hver økt etter at vi i fjor hadde mange løpere som brente seg ut i løpet av høstsesongen. Er man først blitt overtrent er det utrolig vanskelig å ta seg igjen i løpet av en hektisk skisesong. På hver trening fokuserer vi på å gjøre de rette tingene. En uke inneholder som regel, 2 harde økter på beina eller på rulleski, 2-4 rolige rulleskiturer med innlagte sprinter (fokus på teknikk), 2-3 styrkeøter, 2-3 rolige økter på beina (+ 1 oppvarmingsøkt svømming), og en økt spenst.   

Treningsforholdene er gode. Vi går som regel på rulleski 3-4 steder 10-20 minutter fra skolen. Det er selvsagt mange andre plasser, men det tar litt lengre tid å kjøre. Fjellene som er like utenfor byen tilbyr mange fantastiske plasser for løping, sykkel, terrengsykkel og rulleski. Vi har ca 10-12 plasser 20-25 minutter kjøring fra skolen der vi kan løpe langturer i utmerket terreng. I høst har vi også hatt et par toppturer til fjell over 4200 meter. Med 52 fjell i Colorado over 14,000 fot har vi mange turer å velge mellom. Oppvarming til aktiviteter rundt skolen skjer som regel i en park like ved skolen. Med over 320 dager med sol i året, samt at vinteren kommer i løpet av en uke, er det ikke så vanskelig å forestille seg at vi har ultimate forhold for våre sesongforberedelser.

University of Denver, som eneste skiskole i landet, bruker et kvartersystem. Dette passer oss skiløpere utmerket. Tredje uke i November er høstkvarteret over og vi kan konsentrere oss helt og fullt om ski. Vi drar som regel rett på treningsleir i fjellene rundt Denver. Treningsleirene varer som regel en uke. På grunn av at langrennsanleggene ligger på ca 2000 - 2800 meter drar vi ned i lavlandet for barmarkstrening og hvile i 4-5 dager før ny leir begynner. Skiløpere som har lyst å dra hjem i denne perioden kan selvsagt gjøre det. Rennene starter første uke i Desember. Sesongen er avsluttet første uke i April. I løpet av sesongen blir det en del kjøring for å komme seg på snø. Vi må som regel kjøre 1 time for å få optimale skiforhold. Vi har da 50+ kilometer å boltre oss på. Siden skianleggene er private har vi alltid "trikkeskinner og parkett".

Skulle noen ha spørsmål om skistipendium, trenerjobber eller om ski generelt i USA er det bare å ta kontakt. Jeg kan gi dere informasjon om hvordan dere kan få stipendium eller jobb ved et universitetslag i USA. Dere kan nå meg ved å skrive e-mail til knystad@spray.no Jeg møter sikkert noen av dere under U-23 i Park City, Utah.

Vår private webside er www.du.edu/skiteam Dere kan finne info om andre skoler I vår region ved å besøke www.rmisa.org