www.langrenn.com

NYESTE RESULTATER

| | | | | | | |
---
Illustrasjonsbilde. Foto: Ola Jordheim Halvorsen.

Illustrasjonsbilde. Foto: Ola Jordheim Halvorsen.

Leserbrev: Begynner langrennssporten å løpe fra forbundet?

Kan dagens struktur og NSFs maktmonopol hindre de beste løperne i å delta?

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
23.12.2017 - Truls Korsæth, syklist og Martin Nymoen, jusstudent

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Skisporten er dynamisk. Gjennom årene har sporten blitt større. Alt fra verdenscup, mesterskap, utøvere, støtteapparat til landslag har blitt mer profesjonelle. Bredden i norsk langrenn har også økt, og det er mange utøvere som holder et høyt nivå. Når sporten øker i omfang er det naturlig at også Norges Skiforbund (NSF) vokser. NSF har stått som en bauta gjennom Norges idrettshistorie helt siden 1908 og har i dag rundt 150 000 medlemmer i 1150 klubber. NSF velger alene hvilke løpere som får gå World Cup og Verdensmesterskap. Kan dagens struktur og NSFs maktmonopol hindre de beste løperne i å delta?

NSF er eneste norske aktør med mulighet til å sende utøvere til verdenscup og mesterskap. Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) krever at verdenscupen (WC) og mesterskap (VM) skal bestå av landslag godkjent av FIS, og ingen helkommersielle aktører. Samtidig driftes deler av landslaget med kommersielle FIS-godkjente sponsormidler. Ettersom FIS eier rettighetene til de største konkurranseformene, er det naturlig at NSF etterkommer FIS’ krav. Strukturen i NSF gjenspeiler derfor FIS’ bestemmelser.

Skiforbundets kommersielle bidragsytere finansierer drift, mot profilering av egen merkevare. Verdien av profileringen avhenger av NSFs leveranse av idrettsprestasjoner. Jo flere bragder NSFs sponsorer kan vise til, jo større verdi har sponsoratet. Utøvere som er støttet av andre aktører, har derfor mindre markedsverdi for NSF og deres samarbeidspartnere.

Uttaket til WC og VM gjøres av en grenkomité. I følge NSFs fellesreglement punkt 205 skal uttaket baseres ”på en skjønnsmessig helhetsvurdering der det kan legges vekt på andre forhold enn de rent sportslige”. Det skal imidlertid ikke legges vekt på ”hensyn som er usaklige, ligger utenfor NSFs formål eller er i strid med ulovfestede likhetsprinsipper.”

Langrennsløperne som blir tatt ut til WC eller VM må inngå en arbeidsavtale i tråd med NSFs retningslinjer. Avtalegrunnlaget er, som i et vanlig arbeidsforhold, basert på lojalitet og forutsetter tillit. Dette innebærer blant annet å fremme samarbeid, føre en balansert og forsvarlig kommunikasjon, og unngå nedsettende omtale om virksomheten og dens ledere. Negative ytringer om virksomheten utad er mer skadelig for lojalitetsforholdet enn ytringer internt.

Sykkelsporten løser dette annerledes. Hvert år gir det internasjonale sykkelforbundet (UCI) ut 18 lisenser til kommersielle lag for å delta i syklingens verdenscup, World Touren (WT). Utvelgelsen er poengbasert. Poengene samles gjennom resultater i sykkelritt justert etter nivå, og bestemmer hvilke lag som får lisens året etter innsamlingen. I tillegg deles det ut såkalte «Wild Cards» til utvalgte lag utenfor disse 18. Kun uttak til mesterskap gjøres av landslag.

Fordi World Touren består av helkommersielle lag, er måten enkeltutøvere konkurrerer på annerledes enn i skisporten. Profiler som Peter Sagan (Slovakia) eller Mikael Kwiatkowski (Polen), begge verdensmestere, deltar utelukkende for kommersielle aktører i alt annet enn mesterskap. Uttak til mesterskap gjøres av forbund lik NSF, mens hvem som stiller i WT bestemmes av lagene med WT-lisens. Makten til å ta ut utøvere er ikke konsentrert hos et landslag som i ski, men fordelt mellom flere konkurrerende lag med egne særpreg og sponsorer.

Både Sagan, Kwiatkowski og de fleste andre toppsyklister, har konkurrert for flere lag i sin karriere. Mens lag og sponsorer kommer og går, deltar syklistene i konkurranser for det laget de selv har valgt å signere kontrakt med. UCI fører en viss kontroll på strukturen til lagene – for eksempel gjennom bankgarantier, maks- og minimum antall utøvere, regler og antidoping-bestemmelser – men teamene og topputøvernes eksistens finnes i all hovedsak fordi markedet man kan kalle «idrettsunderholdning» får det det vil ha.

I Norge er vi bortskjemte med mange gode skiløpere. Det er små marginer som avgjør hvem som er inne blant topp 10 i norgeseliten. Ettersom målet for en profesjonell skiløper er å gå internasjonale konkurranser, er det naturlig at utøveren gjør alt for ikke å bryte tilliten til NSF. Utøveren har ikke annet valg om han eller hun vil konkurrere på toppnivå.

Mens det i sykkelsporten er rom for flere ulike interesser, kan maktmonopolet norske skiløpere må forholde seg til bidra til å legge bånd på utøverens handle- og ytringsfrihet. Satt på spissen, er løperens rettssikkerhet i fare. NSF får også et urimelig stort ansvarsområde og press på sine skuldre: På en side utøverens eventuelle privatlag, egne sponsorer og tilhengere, på den andre NSFs sponsorer og ledelse. Det er vanskelig å gjøre en objektiv vurdering av løpere med motstridende interesser. Dette setter NSF i en svært uheldig situasjon slik langrennssporten er i dag. Presset på lagledere og utøvere er med andre ord enormt.
 


Dagens situasjon i skisporten skaper en tilsynelatende umulig oppgave for FIS og NSF. Grensene strekkes langt når FIS og NSF med monopol på startplasser i WC og VM må sjonglere uttak, sponsorer, utøvernes interesser, etiske retningslinjer og spilleregler. På toppen av det hele skal fans og andre interesserte som bruker ski som “idrettsunderholdning” tilfredsstilles og fremtidens skisport skapes.

Istedenfor å presse gårsdagens skisport inn i fremtidens verdens-arena, må vi kanskje heller tenke nytt og lære av idretter som sykkel for å finne løsningen. Uansett må ting endres dersom skisporten ønsker å ta med seg god rettssikkerhet, sunn maktfordeling, ytringsfrihet og mangfold inn i framtidens langrennssport. Forfatterne tviler på at NSF og FIS klarer å komme opp med et upartisk og uavhengig svar alene.

Skrevet av
Truls Korsæth, syklist og Martin Nymoen, jusstudent

Teksten er tidligere publisert hos Aftenposten (papir- og nettutgave)

---

* Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
Se hele nyhetsarkivet














Langrenn.com
Illustrasjonsbilde fra Rudskogen Grand Prix. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

ALLIANSELOPPET - JURYER OG FAIR PLAY - BLANT ANNET

Kommentar

Store bildet fra perioden med muskelbygging, festing og misbruk. Innfeldt nede til høyre fra da det nå i 2019 ble seier i turrennet Vindfjelløpet, øverst til venstre har vi hans startnummer fra Vasaloppet sist vinter. Foto: Privat.

TOTAL HELOMVENDING: Fra solid NM-innsats på ski til massiv muskelbygging, festing og misbruk – Fant fram skiene etter 14 år – Sikter nå mot sterk plassering i Vasan

Illustrasjonsbilde. Foto: Felgenhauer/NordicFocus.

LESERBREV: – Til deg som enda mener at noen forsvarer juks!

Fra en tidligere utgave av Birken. Foto: Birken AS.

LESERBREV - Åpent brev til Birken: – Det er tre ting jeg vil konsentrere meg om

Illustrasjonsbilde. Foto: Manzoni/NordicFocus.

LESERBREV - Fluorforbud på ville veier: – Det er ikke seriøst å forby et grunnstoff (fluor), som finnes naturlig i miljøet, på skiene til norske unger

Illustrasjonsbilde. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

LESERBREV - Undersøkelse om fluorforbudet: – 8 % sier selv de vil bryte reglementet

Illustrasjonsbilde. Foto: Felgenhauer/NordicFocus.

LESERBREV - Fluorjukset er en BLØFF: – Kastet bort 70.000 kroner på en test som ikke fungerer

Illustrasjonsbilde. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

LESERBREV - Fluorsaken: – Skiforeldre hengt ut som juksemakere og idioter – Norges Skiforbund bør legge seg langflate og be om unnskyldning

Er pengejaget i toppidretten så stort at tiden er inne for at den skiller lag med grasrotas barne- og breddeidrett? Illustrasjonsfoto: Creative Commons/Pixabay.com.

Leserinnlegg Kristoffersen-saken: – Toppidrettsutøverne vil føle seg verdsatt selv om lønna nok ikke blir så stor, men de bør i alle fall få en slags borgerlønn

Leserinnlegget mener at tidenes største langrennsløpere er å finne blant disse.

Leserinnlegg: Langrennsnerding i VM-bakrus – Tidenes største løpere

Odd-Bjørn Hjelmeset på Bendit Ungdommens Holmenkollrenn et tidligere år. Foto: Rasmus Kongsøre.

Svar fra Norges Skiforbund vedrørende tidtaking og resultatlister

Illustrasjonsbilde: Foto: Rauschendorfer/NordicFocus.

Har noen spurt ungene – Har noen gjort det?

Kommentar

Illustrasjonsbilde. Foto: Creative Commons/Pixabay.com.

Kommentar: Vite alt, om alle, alltid – Skal vi kreve det?

Preparering og behandling av skiløpere

Torbjørn Hundere. Foto: Privat.

Svarer «anonym skipappa»: – Alle skifolk har et ansvar

Petter Northug med medaljer fra VM Oslo 2011. Foto: Hemmersbach/NordicFocus.

Leserbrev: Tusen hjertelig takk, Petter Northug!

Illustrasjonsbilde med et utvalg klister fra ulike merker. Bilder fra leverandørene. Grafikk: Langrenn.com.

Anonym skipappa i leserbrev: – Samlet kostnad: 10.700,-

Sjur Røthe under verdenscupen i Holmenkollen forrige vinter. Foto: Modica/NordicFocus.

Leserbrev: Stengt skiløype - Merkelige prioriteringer i Holmenkollen

Torbjørn Skogstad. Foto: Erik Borg.

LESERINNLEGG: KLUBBENE EN VIKTIG DEL AV NORGES SKIFORBUND

Langrenns- og teknologiansvarlig i selskapet SNØ, Morten Dybdahl (t.h.), sammen med byggherreombud Tom Nygård. Foto: Sigmund Hov Moen.

SNØ: På omvisning ved Norges nye helårsarena for skisport

Ulriken ved Bergen. Foto: Sigmund Hov Moen.

TRIP TRAP ....

Se hele nyhetsarkivet