Petter Northug. Foto: NordicFocus.

Petter Northug. Foto: NordicFocus.

Leserbrev: – Et ufiltrert skrik fra grasrota (Northug vs. Skiforbundet)

– Landslagsledelsen prøver å plante et inntrykk i folket om at det er år og dag siden Northug gikk fort på ski.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Velkommen til Pluss-seksjonen!


Tegne abonnement
4 alternativer for abonnement; Uke, måned, 3 måneder eller år.

* Abonnement bestilles enkelt via denne linken!

* Enda bedre og fyldigere innhold finner du i vår Pluss-seksjon. Fremhever spesielt biblioteket av fagartikler om trening, styrke, utstyr, smøring, teknikk etc.

Tegne abonnement Langrenn.com Pluss

Om du har abonnement logger du deg inn via vinduet nedenfor.

Uleselig tekst

Igjen stormer det rundt Petter Northug og hans forhold til de som leder norske landslag. Er det virkelig nødvendig at det skulle bli slik igjen?

I forbindelse med vrakingen til WC-åpningen har enkelte i ledelsen uttalt at det begynner å bli lenge siden Petter har prestert på toppnivå. Og legger dette til grunn for at Petter må gå seg inn i varmen igjen.

For det første er dette en ganske håpløs uttalelse om en av sine utøvere. For det andre – er dette egentlig riktig? Landslagsledelsen prøver å plante et inntrykk i folket om at det er år og dag siden Northug gikk fort på ski. Dette fremstår nå som et bevisst og ynkelig grep i en kampanje for å bli kvitt fyren.

I en stor del av fjorårs-sesongen var Petter ute pga akutt overbelastning. Sesongen var ødelagt før den var begynt. På elendig treningsgrunnlag ble han likevel nr 5 og 8 på de to distansene han hadde friplass som tittelforsvarer.

Topp 10 i VM er altså ikke å «prestere på toppnivå» i deres øyne. Ergo er det kun Klæbo og Sundby som har prestert til godkjent sist sesong med sine medaljer fra VM?

I denne sammenheng er det også greit å minne om at året før den miserable 2017-sesongen ble Northug nr 2 sammenlagt i WC. Det er vel vanskelig å komme unna at han da presterte OK. Likevel velger altså ledelsen å plante en «sannhet» om at Northug ikke har prestert på årevis.

For ett år siden gikk som kjent Northug på en akutt overbelastning. Og var ute for lang tid. For en toppidrettsutøver kan en slik tilstand sidestilles med det å være ute med sykdom eller skade. Og det er faktisk helt normalt å få fornyet tillit etter en sesong som er ødelagt av en kjent årsak.

Tenk deg følgende scenario: Sundby brekker beinet i Kuusamo og er ute for resten av sesongen. Dersom landslagsledelsen skal følge sin linje overfor Northug, så må Sundy da levere topp-plasseringer i den nasjonale sesongstarten for å gå seg inn igjen på laget. For det er jo «lenge siden han presterte». Vil det skje? Garantert ikke.

En sammenligning kan også trekkes til skiskyting. Bjørndalen har jo også i sin lange karriere opplevet motgang og mislykket sesong. Har ledelsen noen gang sagt at han må levere toppresultat på Sjusjøen i november for å gå seg inn igjen på laget? Aldri.

Et av mantraene som nå har gått igjen er at man ikke får plass på laget på grunnlag av gamle meritter. OK. Men i flere intervjuer lenge før sesongstart har Hetland sagt tydelig og klart at sisteetappen på stafetten i OL er det Krogh som skal gå.

En helt utrolig snodig uttalelse fra en trener, møtt med hoderystende vantro av alle eksperter. Men ser ikke Hetland også inkonsekvensen i sitt tidlige stafettuttak? Krogh er tatt ut på tidligere meritter, men for Northug gjelder andre regler. Inkonsekvensen er så tydelig at det er direkte pinlig.

Jeg forstår at det er naturlig å bygge personlige relasjoner til utøvere man tilbringer så mye tid sammen med. Men å la dette styre uttak slik Hetland&co nå gjør er usedvanlig uprofesjonelt. Og – ja – jeg er fullstendig klar over at de benekter en slik påvirkning. Men alle andre enn de selv ser sammenhengene.

På slutten av 2017-sesongen ble Northug vraket til den avsluttende touren i Canada. Til tross for stigende form og et program som passet som hånd i hanske. Ekspertene var enige om at Northug var blant de største favorittene, og ingen forsto noen verdens ting av vrakingen.

Kanskje er dette konspirasjonsteoretisk, men det er likevel betimelig å påpeke følgende: Hadde Northug kommet på pallen i den touren slik man forventet, så ville det vært vanskelig for landslagsledelsen å gå inn i en ny sesong med sitt trumfkort: «lenge siden Northug har prestert». Det er nærliggende å tro at de faktisk hadde dette i bakhodet da den besynderlige vrakingen ble gjort.

Nå blir det sesongstart for Northug på Lillehammer. En arena der han aldri har fått det til. Med all utenomsportslig støy i bakhodet i tillegg til Northugs historikk på Lillehammer, så er det slett ikke usannsynlig med en 25.-plass, og nye diskusjoner om uttak.

Hva skjer videre da? Ute av troppen til både Davos og Tour de Ski? I sistnevnte har han nesten 3 ganger så mange etappeseiere som nestemann på listen, likevel begynner man å ane et uttak som går i hans disfavør også der. Og så? Snipp snapp snute på en eventyrlig karriere? Og mens langrennsledelsen gratulerer hverandre så griner resten av et langrennselskende folk? Er det dit man er på vei, og er det dette ledelsen ønsker?  

Det stilles strenge krav til Norsk toppidrett, og en konkret og uttalt målsetting er å ta medaljer i mesterskap. Det er landslagsledelsens oppgave å sørge for at laget stiller best mulig rustet til å ta medaljer.

Northug er vårt største medaljehåp i herrelangrenn. All historikk tilsier det. Alt kan endre seg i løpet av en sesong, men pr i dag gir det vesentlig lavere odds med OL-gull til Northug enn til Krüger og Golberg. Det tror jeg alle er enig om. Likevel synes det ikke å være interessant for langrennsledelsen å legge til rette for en optimal forberedelse for Northug. Forstå det den som kan.

Etter Northug sine satiriske og humoristiske stikk har man de siste dagene lest krigsoverskrifter som f.eks. at forbundet har opprettet personalsak mot Northug, og det siste var kraftig refs i et intervju med Hetland. Betimelig kommentert av Welhaven i VG som en «latterlig overreaksjon».

Etter et år med håndtering av dopingsaker, der skiledelsen har blitt oppfattet som rystende arrogante og klønete i sine uttalelser, så bidrar den samme ledelsen nå til nye mediestormer med negativ vinkling.

Jeg skjønner at det ikke er helt enkelt å håndtere en type som Northug. Men han er jo faktisk ganske forutsigbar, og skiledelsen har på mange måter lagt opp til dette bråket selv. Jeg har aldri vært tilhenger av de som roper på at hoder må rulle. Men det er betimelig å spørre om toppen av norsk langrenn ledes av de rette personene.

Eller for å si det med et ufiltrert skrik fra grasrota: HVA FAEN ER DET SOM FOREGÅR PÅ TOPPEN AV NORSK LANGRENN??

Jeg har en mor som er generelt sportsinteressert, og etter sesongstarten på Beitostølen spurte jeg henne om hun hadde fått med seg noe langrenn på TV. «Nei, når Northug ikke er med så ser jeg ikke langrenn».

Noen vil si en sånn tilnærming er sær og pussig, men min gamle mor er så visst ikke alene. For svært mange ligger underholdningsverdien i langrenn nettopp i konseptet «Northug mot røkla». Jeg tror markedsavdelingen i Skiforbundet bør grue seg til den dagen han legger opp. Og akkurat nå ser det ut til at landslagsledelsen gjør så godt de kan for at den dagen skal komme fortere enn noen hadde trodd.  

Det er triste dager for langrennssporten.

Skrevet av
Vegard Fluge Samuelsen

---

* Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


Gå raskere på ski
* 400 artikler: Trening, utstyr, teknikk, smøring, styrke med mere
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut