Illustrasjonsbilde. Foto: Manzoni/NordicFocus.

Illustrasjonsbilde. Foto: Manzoni/NordicFocus.

LESERBREV - Fluorforbud på ville veier: – Det er ikke seriøst å forby et grunnstoff (fluor), som finnes naturlig i miljøet, på skiene til norske unger

– Selv om vi er enig i målet er vi uenig i middelet.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, tre måneder eller ett år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst

Fluorforbud på ville veier
Langrennskomitéen i Norges Skiforbund iverksatte i fjor høst et forbud mot bruk av fluor for 15- og 16-åringer.

Forbudet var basert på følgende verdier: Helse, miljø og kostnader. La det være slått fast med én gang: Vi stiller oss 100% bak verdiene, og det oppfatter vi også at et samlet langrennsnorge gjør. Men selv om vi er enig i målet er vi uenig i middelet, altså selve forbudet. 

For det første bør man bare innføre forbud (altså en lov) dersom det er tungtveiende grunner for det, samt at andre virkemidler som oppfordringer, holdningskampanjer etc ikke er tilstrekkelig. Dersom det er slik at helse- og miljørisikoen ved bruk av enkelte fluorforbindelser er så stor at et forbud må iverksettes, bør dette gjennomføres av de rette myndigheter (helse og miljø), fordi de både har kompetanse og virkemidler som er dimensjonert for slikt.

For det andre må et forbud være klart definert. Det er ikke seriøst å forby et grunnstoff (fluor) som finnes naturlig i miljøet på skiene til norsk unger. Skal det innføres et forbud må det angis hvilke fluorforbindelser (PFAS’er) det er snakk om, og det må også defineres og kommuniseres hvilke grenseverdier som skal gjelde. Det har i praksis vist seg vanskelig, for ikke å si umulig, å oppnå nullverdier, og det synes for oss absurd å sette grenseverdiene for «røde utslag» så lavt at de kan oppnås ved bruk av gamle børster etc: Dette har jo ingen ting med verdiene miljø, helse og kostnader å gjøre!

For det tredje må et forbud kunne kontrolleres, og sanksjoner må stå i stil med alvorlighetsgraden i et regelbrudd. Et forbud som det er beheftet stor usikkerhet med hva angår pålitelighet, som er kostbare og vanskelig å gjennomføre og der resultatene tidligst framkommer flere uker etter at premieseremonien er over, vil ikke bli omfavnet positivt av langrennsmiljøet og vil ikke ha den legitimitet som er nødvendig for god, preventiv virkning.

For det fjerde må et forbud oppleves som rettferdig. Når en 16-åring og en 17-åring stiller i fellesstart i sprint eller tur-renn sier det seg selv at en 16-åring uten fluor vil ha dårligere konkurransevilkår enn en topp-preppa 17-åring. Likeledes er det merkelig at man forventer at 15-åringer skal være «tøff uten fluor», mens deres forbilder, landslagsløperne, omtales i massemediene med stadig økt fokus på utstyr, sponsorer og penger. Det finnes vel få eksempler på vellykkede holdningskampanjer som ikke inkluderer bjellesauene?

For det femte må et forbud føre til at de ønskede målene (verdiene) faktisk blir nådd. Dersom er forbud ikke virker må det avvikles eller omgjøres. Vi tror nok at fluorforbudet har hatt virkning, men oppslag i massemediene den siste uka viser at ikke alle er interessert i å nyansere bildet og omtale realitetene. Dette må man forholde seg til, for slik er virkeligheten. Negative effekter må kort sagt veies mot de positive.

Det er tydelig at fluorforbudet har fått flere negative konsekvenser i form av svekket omdømme og sviktende motivasjon på grasrota i norsk langrenn. Faktagrunnlaget for den negative oppmerksomheten har vist seg å være et falsum og det er derfor fristende å avvikle hele ordninga. På en annen side bør ikke barnet helles ut med badevannet, for det var jo en grunn til at forbudet ble iverksatt! Vi anbefaler derfor at skiforbundet gjør noen justeringer og endrer litt på strategien:

A) Jobb mot industrien for å akselrere utfasing av kjemiske forbindelser i skismurning som er skadelig for helse og miljø.

B) Sett i gang holdningskampanjer som inkluderer forbildene til unge langrennere, f. eks kan landslagene på NM del 2 være et fokuspunkt.

C) Iverksett forbud mot innvarming av glidprodukter på alle nasjonale renn for aldersbestemte, juniorer og seniorer: 

  • uten innvarming reduseres helseskade som følge av damp betydelig, også fra fluorfrie glidere.
  • uten innvarming vil eksisterende beholdning av «dårlig» fluor i form av pulver bli mindre verdt (kan ikke brukes), og etterspørselen etter slike produkter vil naturlig avta.
  • enkelt å kontrollere visuelt av TD på renn gjennom inspeksjon i smørtelt og boder, og mulighet for umiddelbare sanksjoner.
  • flytende alternativer som ikke krever innvarming er av nyere dato (mer moderne) og noen inneholder allerede «grønnere» flurforbindelser.
  • det er mye enklere å påføre flytende produkter, og det vil derfor oppleves som mer «folkelig» enn bruk av smørejern og verneutstyr.
  • prisen på flytende produkter per skipar er mye lavere enn ved bruk av pulver fordi det trengs mindre masse for å dekke skia (mesteparten skrapes/børstes bort når man varmer inn).
  • pga mindre avfall blir det også mindre miljøforurensing i smøretelt og boder.
  • flytende glidere av god kvalitet kan utjevne forskjellen mellom skipar og strukturer og dermed redusere presset for å anskaffe flere ski hos aldersbestemte.

Med ønske om alt godt for norsk langrenn,

Skrevet av
Tommy Nordeng og Rene Hillestad

Se også
* Oppslag på Langrenn.com: Halvparten jukset i Hovedlandsrennet, også fusk i UngdomsBirken

---

* Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus