Stakefri sone. Foto: Arne Sandvold.

Stakefri sone. Foto: Arne Sandvold.

Leserbrev: Innfør stakefrie soner i Birken

Nytt: Diskusjonsfelt skrudd på

Hva skulle man være redd for ved å innføre stakefrie soner i Birken?

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

For å gjøre en ting klart med en gang: Jeg elsker diagonalgang, og mitt innlegg må leses med dette faktum i bakhodet.

Utviklingen av staking har de senere år satt skipolitisk ledelse på store prøver: Skal man ta grep for å bevare klassisk i sin opprinnelige form, eller skal utviklingen av staking slippes løs? Eller er tiden simpelthen moden for å konvertere hele idretten til skøyting?

Jeg er overbevist om at Vegard Ulvang har hatt mang en våkenatt rundt disse spørsmålene.

Da stakerevolusjonen startet fremsto FIS som famlende og uten tydelige signaler. Men nå oppfatter jeg svarene derfra som klare og entydige: De ønsker å ta vare på klassisk i sin opprinnelige form. Dette er synliggjort gjennom flere grep innen klassisk de siste par år.  

  • Regelendring for stavlengder. 
  • Langt tydeligere regler mot smugskøyting, og streng håndheving av disse. 
  • Øket bevissthet rundt løypeprofiler for klassiske renn.
  • Innføring av stakefrie soner.
     

På WC-nivå er mitt inntrykk at utviklingen av staking ikke lenger eskalerer i samme takt. For 3-4 år siden var det mange som forventet en utvikling i retning av at klassiske renn stadig ville bli vunnet på blanke ski. Det har ikke skjedd.

Sist sesong har løpere med ekstreme motbakkeegenskaper – med feste på skiene – dominert. Som Bolsjunov og Niskanen på distanse, og Klæbo i sprint.

Langløperne har derimot valgt å ikke ta opp kampen mot staking. Alle de største langløpene vinnes på blanke ski. Og «Ski Classics» er egentlig «Ski Double-Poling».

Når det gjelder barne- og ungdomsidretten er mitt inntrykk at mange trenere for 2-3 år siden var usikre og famlende mtp hvor dette ville bære. Men at de fleste miljøer nå trener like mye klassisk som skøyting. Der klassisk fortsatt betyr feste på skiene. (Selv om staking selvsagt har større prioritet enn det hadde for 10 år siden i tilsvarende miljøer).   

Blant mosjonister i turrenn er det stadig flere som følger etter langløpseliten og trener for å gå renn på blanke ski. Det at massene følger eliten er en helt naturlig del av utviklingen, og kommer neppe overraskende på noen.

Under årets Birkebeinerrenn stoppet trolig pila opp pga det trå føret, men utviklingen de siste 2-3 årene har vist et økende antall på blanke ski, også blant mosjonister. 

Åge Skinstad sto for øvrig i bakkene opp mot Midtfjellet for et par år siden og rapporterte om minst 100 mosjonister som burde vært disket for smugskøyting, så det er vel mye som tyder på at slett ikke alle som velger blanke ski i Birken egentlig er rustet for en slik utfordring.

Nettopp i Birken møtes alle disse miljøene som i en gedigen smeltedigel: En og annen WC-løper (som da Sundby vant i fjor), alle de beste fra Ski Classics, en rekke unge lovende, samt horder av mosjonister som meg selv. 

Nettopp på grunn av dette mangfoldet, det store antallet, og ikke minst det faktum at et stort antall deltagere også er viktige støttespillere på grasrotnivå, gjør Birken til den kanskje viktigste tradisjonsbæreren for klassisk langrenn. 

Er Ulvang & co. happy med at denne institusjonen innen klassisk langrenn ikke støtter opp under de valg FIS har gjort nettopp for å bevare klassisk som konkurranseidrett?

En veldig stor andel av oss mosjonister er også trenere for barn og ungdom i lokale klubbmiljøer. Og som foreldre er vi også våre barns viktigste forbilder. Hvordan skal vi få våre barn til å trene klassisk med feste, slik FIS signaliserer at de ønsker, dersom vi selv går vinteren gjennom på blanke ski for å stake (og smugskøyte) i Birken?

Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av slik regelstyring som forbudssoner representerer. Men erkjenner at det synes å fungere. Og det er et virkemiddel FIS har valgt å ta i bruk.

Så mitt hovedspørsmål er altså: Er det på tide å innføre soner med stakeforbud i Birken? For å støtte opp rundt den offisielle politikken rundt klassisk langrenn. Og for å la Birken ta sin del av ansvaret for klassisk langrenns fremtid, som en del av erkjennelsen av at Birken er en av de aller viktigste tradisjonsbærerne for klassisk langrenn – kanskje den aller viktigste alt i alt, i og med at en stor del av deltagerne er med på å sette agendaen for skitreningen til den kommende generasjon.

Jeg har hørt noen sammenligner regelstyrt klassisk med kappgang. Altså en kunstig styring av en idrett der et frisluppet alternativ går fortere. Jeg forstår sammenligningen, men man kan også velge å se til andre idretter, der regelstyrte øvelser synes å virke uproblematisk.

Et eksempel er svømming, der 3 av 4 stilarter er strengt regelstyrt, og der det finnes faser av øvelsene der man lett kan legge inn «juksetak», som f.eks. et ekstra crawl-tak ved vending i ryggøvelser. Men innen svømming håndheves reglene nådeløst fra første barnestevne, og for eksempel vil et eneste asymmetrisk armtak på 100m bryst fører til disk, selv for en 10-åring. Dette får de altså inn den harde veien fra sitt første møte med sporten, og det svært sjelden det forekommer bevisst forsøk på «juksecrawl» e.l. Problemet er nesten ikke-eksisterende på junior- og seniornivå, og jeg har aldri hørt noen sammenligner bytterfly med kappgang, selv om crawl går fortere.  

Nå er det lett å påpeke at håndheving av regler er langt enklere i et kort og oversiktlig basseng enn i en skiløype, men likevel er det kanskje ikke utenkelig at en strengere regelstyring av langrennssporten kan vise seg å være en langt mer ukomplisert og mindre kontroversiell affære om noen år enn hva mange tror i dag.

Hva skulle man være redd for ved å innføre stakefrie soner i Birken? Er det f.eks. toppløperne i «Ski Classics» som skal styre Birken? Er det noen som tror at Anders Aukland & co. ikke lenger kan gå diagonal? I så fall bør man ta en kikk på Reistadløpet, der mange av de beste langløperne har valgt feste også de siste årene.

Jeg er fullstendig klar over at bakkene i Birken er såpass slake at de sterkeste langløperne finner det helt naturlig å stake, men jeg tror også at riktig plassering av stakefrie soner vil fungere greit selv på høyeste nivå. Såpass tøffe er enkelte av stigningene også i Birken. Og for 99% av oss mosjonister – og dermed den store majoriteten av deltagerne – vil stakefrie soner bare være en manifestering av det naturlige teknikkvalg i de aktuelle partiene av løypa.

For meg personlig er valget enkelt – for meg handler det om skiglede. Som jeg skrev innledningsvis nyter jeg diagonalgang, det står for en svært viktig del av min skiglede. Jeg innser selvsagt at dette alene er et subjektivt og lite egnet argument for å innføre stakefrie soner, men oppfordrer likevel Birken-arrangøren til å gjøre en seriøs vurdering av å gå til et slikt skritt.

Skrevet av
Vegard Fluge Samuelsen
Voksenkollen, Oslo 

Meningsutveksling
* Etter en tids pause fra diskusjonsfelt under artikler, kjører vi nå en prøveperiode for å se om det er interesse blant våre lesere for å diskutere temaer som belyses. Diskusjonsfeltet følger nedenfor området med "Mer spennende innhold".

---

* Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus