Er pengejaget i toppidretten så stort at tiden er inne for at den skiller lag med grasrotas barne- og breddeidrett? Illustrasjonsfoto: Creative Commons/Pixabay.com.

Er pengejaget i toppidretten så stort at tiden er inne for at den skiller lag med grasrotas barne- og breddeidrett? Illustrasjonsfoto: Creative Commons/Pixabay.com.

Leserinnlegg Kristoffersen-saken: – Toppidrettsutøverne vil føle seg verdsatt selv om lønna nok ikke blir så stor, men de bør i alle fall få en slags borgerlønn

– Henrik Kristoffersen sin sak et symptom på hvordan toppidretten har utviklet seg.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Få hele Langrenn +


Kjøp abonnement - Rask tilgang alle artikler
Velg uke, måned, tre måneder eller ett år.

* Abonnement bestilles raskt i dette vinduet!

Allerede abonnent, logg inn via vinduet under:

Uleselig tekst

Henrik Kristoffersen sin sak et symptom på hvordan toppidretten har utviklet seg.   

Saken er komplisert og dersom en løfter blikket så ser man at det kan få store konsekvenser for Norsk Idrett .

Henrik Kristoffersens gisselsituasjon blir et eksempel på at toppidretten kanskje må si et endelige farvel til øvrig idrett.

Pengene rår og det er ingen grenser for å optimalisere helheten rundt noen få utøvere. Kanskje går det en grense, i vår verden hvor solidaritet til dine neste blir viktigere og viktigere, hvor mye seieren skal koste?

Toppidretten graver sin egen grav om man ikke fordeler midler rettferdig og har nogenlunde like rammebetingelser. Dette gjelder også Norges Skiforbunds satsing på egne landslag versus andre land.

Det hele er i ferd med å bli pinlig hvor mye ressurser som brukes for å bli best mulig. Klimautfordringene vil nok sette en stopper for en fortsatt usunn utvikling av  toppidretten.

Dagens sponsorer nasjonalt og internasjonalt kan se at de får mer oppmerksomhet og cred om de støtter Røde Kors og annen humanitær virksomhet.

Toppidrettsutøvere bør forøvrig se hvor de kommer fra og 90% av inntekter til utøvere bør gå tilbake til forbundene gjennom kontrakter når de går inn i landslag og finansiere «de neste beste» og helst idrett på grunnplanet og ikke omvendt.

Penger bør ikke være motivasjon for å bli en toppidrettsutøver. Det er heller ikke et godt nok argument at de ofrer fremtidig utdanning og yrkesliv og bør få godt betalt.

Det er det uansett bare mannlige fotballspillere og noen få utøvere i medieprofilert idretter som får.

Fremtiden etter endt karriere bør ikke være skremmende da Norsk idrett trenger dem i et trenerkorps for å gi noe tilbake til idretten ved å være forbilder og trenere for barn og ungdom.

Toppidrettsutøverne vil føle seg verdsatt selv om lønna nok ikke blir så stor, men de bør i alle fall få en slags borgerlønn.

Gjerne finansiert av de 90% av inntektene alle toppidrettsutøvere har tjent inn. Alle for en og en for alle.

Det er nok på tide å styre den profesjonelle toppidretten på ett eller annet vis , ellers kan den ikke være en del av NIF.

Norske idrettspolitikere og administratorere må føle at de kjører med sprikende staur på skuldra ned bratte alpinbakker.

Skrevet av
Per Ivar Jaksland - Idrettsfaglærer Dønski vgs

---

* Leserbrev, kåserier, kommentarer og lignende representerer på generell basis skribentens syn og ikke nødvendigvis Langrenn.com sitt ståsted.


* Langrenn Pluss (+): Ekstra godt stoff og fyldigere artikler
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus