---
SKI TOUR: Totalt 3 av 6 etp: Kvinner- Menn| Tirsdag: Sprint: Finale: Kvinner- Menn| Prolog: Kvinner- Menn| Søn: 10/15 km: Kvinner- Menn| Lør: 10/15 km: Kvinner- Menn
---
Smøretips: Ski Tour
Et av de mange store startfeltene når Holmenkollmarsjen legger i vei fra Sørkedalen til Holmenkollen. Foto: Skiforeningen.

Et av de mange store startfeltene når Holmenkollmarsjen legger i vei fra Sørkedalen til Holmenkollen. Foto: Skiforeningen.

Lisens til å delta

Kommentar

- Hadde vi selv kunnet forvalte midler som i dag går til krets og forbund, ville vi kunne utvidet et tilbud som ville vært tilpasset vår målgruppe, skriver Ole Kristian Sørland fra Skiforeningen i denne kommentaren.

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Det har blåst en mosjonsvind over landet i noen år. Deltagerantallet i løp-, ski- og sykkelarrangement hatt en positiv utvikling, «alle» skal løpe Oslo Maraton, sykle Birken og gå Holmenkollmarsjen. Arrangementsmangfoldet er stort.

For folkehelsen er det positivt at flere og flere trener. For mange er konkurransene treningsmålet i seg selv, og for andre en bekreftelse på at de har trent bra.

Arrangørene av disse konkurransene er stort sett klubber og foreninger. Gjennom dugnadsarbeid mobiliseres det til gjennomføring som gir penger i klubbkassa til lokalt arbeid.

Startberettiget
For å kunne delta i en konkurranse må deltageren være startberettiget. Reglene for dette har variert gjennom tiden og fra idrett til idrett.

I enkelte idretter har det blitt krevet medlemskap i en klubb og at utøver har løst startlisens. De fleste idretter har etter hvert gått bort fra krav om tilhørighet til klubb, men en engangslisens har vært betalt til det aktuelle forbund.

Tidligere var denne lisensen av en størrelse som gjorde at arrangørene lot dette ligge som en del av startkontingenten, da ca. kr 10 pr. utøver på løpsarrangementer.

I 2007 medførte forbudet mot gevinstautomater bortfall av automatinntekter for mange idrettslag og særforbund. Samme år innførte Norges Cykleforbund engangslisens på kr 200 for alle som skulle delta i sykkelritt.

I 2010 besluttet Norges Skiforbund at det skulle kreves kr 120 i engangslisens for deltagere i skirenn. I 2012 ble det innført engangslisens av Norges Triathlon Forbund på kr 150. Også Norges Friidrettforbund har besluttet å innføre engangslisens, men satsen er foreløpig ikke satt.

I idretts-Norge kan det enkelte særforbund selv bestemme satser på årslisens og engangslisenser. Det siste året har Norges Seilforbund, Friidrettsforbundet og Triathlonforbundet besluttet å øke/innføre lisens for deltagere i konkurranse.

En del av lisensen er en forsikringsordning som gjør at du som utøver er dekket for uhell under trening (årslisens) og konkurranser. Resten av beløpet går direkte til de ulike forbundene.

Særforbundet er den sentrale administrasjon for alle klubber og kretser innen de ulike idrettene. Under særforbund organiseres de ulike landslag. De store innkreverne av engangslisenser er turritt og turrenn.

Som kompensasjon for bortfall av automatinntekter ble grasrotandelen innført i 2009. Grasrotandelen går til klubber og foreninger ved individuelt valg av den som tipper.

I skirenn går kr 30 av påmeldingsavgiften til kretsen hvor arrangementet finner sted. I tillegg er arrangøren satt til å ta inn kr 130 i engangslisens for de som ikke har løst årslisens.

Fra Holmenkollmarsjen i 2013 ble det overført mer enn kr 200 000 til Oslo Skikrets og mer enn kr 500 000 til Norges Skiforbund i engangslisenser.

Turrenn som treningsmål
Vinteren 2012 hadde flere riksdekkende medier saker om at det begynte å bli dyrt å gå turlangrenn; «Nå koster det skjorta å gå turlangrenn» (adressa.no februar 2012).

I april vedtok Norges Friidrettforbund å innføre lisens for start i løp. Det tok ikke lang tid før følgende overskrift kom på dn.no: «Nå må du snart være ‘rik’ for å løpe».

Etter Holmenkollmarsjen 2013 spurte vi våre deltagere om de gikk andre turrenn. 64% av de 1500 som gikk 25 km oppga at de kun går Holmenkollmarsjen, mens 25% av de 5000 deltagerne som gikk 54 km kun går Holmenkollmarsjen.

Totalt oppgir 75% at det å gå Holmenkollmarsjen er et viktig treningsmål for dem. Skiforeningen ønsker at Holmenkollmarsjen skal være et breddearrangement.

For Foreningen til skiidrettens fremme er det positivt at rennet kan bidra til at flere kommer seg ut og er mer aktive i skiløypene.

I et folkehelseperspektiv er dette også svært positivt. For andre klubber gir arrangementene midler til lokal aktivitet i regi av klubben.

Skaper lisens mer aktivitet?
Den største gruppen i mosjonsarrangement er menn og kvinner i alderen 35–45 år. I denne fasen av livet har de fleste en hektisk hverdag med jobb og barn som skal følges opp på sine aktiviteter. Treningen skjer gjerne uorganisert til tider som tilpasses familie og jobb.

I Holmenkollmarsjen var over 1000 deltagere med gjennom sin arbeidsplass. Største bedrift deltok med over 100 ansatte. Deltagelse støttes gjennom arbeidsgivere som ser at aktive medarbeidere har en positiv effekt for arbeidsplassen.

Flere og flere arrangører innen løp, ski og sykkel har de siste årene etablert treningsgrupper og gitt gratis instruksjon for å motivere flere og bredere. Dette er lavterskeltilbud for å få flere med på konkurransene.

Klubbene
Oslo Maraton har rundet 20 000 påmeldte. Løping er en enkel idrett som krever lite utstyr, og med flere valgfrie distanser har Oslo Maraton et produkt som har slått an.

For å løse årslisens må en utøver være tilknyttet en klubb. For en som da ønsker å delta i et sykkelritt, løpe Oslo Maraton og gå Holmenkollmarsjen, kommer utfordringen om man vil ha årslisenser.

Da må man finne en klubb som er tilknyttet flest mulig særforbund, ellers vil det kreve medlemskap i flere klubber. Alternativet er engangslisenser uten klubbtilhørighet. Er det dette særforbundene vil?

Konkurranser og folkehelsen
Det er en stor andel av deltagerne i turrenn som har rennene som faste årlige begivenheter og har over mange år innarbeidet faste rutiner for trening.

De kan ha blitt engasjert via arbeidsplassen eller via venner. I Skiforeningen kunne vi gjerne gjort mer for denne gruppen.

Hadde vi selv kunnet forvalte midler som i dag går til krets og forbund, ville vi kunne utvidet et tilbud som ville vært tilpasset vår målgruppe.

I et folkehelseperspektiv synes vi det er synd at de ulike forbundene skal finansiere sin aktivitet ved å skattelegge mosjonister innen løp, ski og sykkel.

---

Ovenstående er første gang publisert i Skiforeningens magasin Snø & Ski.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus