-->
Madshus-testing ved Sjusjøen. Innfeldt bilde er Madshus-ingeniøren Connor Green. Foto: Stefano Zatta / Madshus og privat.

Madshus-testing ved Sjusjøen. Innfeldt bilde er Madshus-ingeniøren Connor Green. Foto: Stefano Zatta / Madshus og privat.

Madshus ansatte 22-åring fra Harvard University til å bygge flaggskipet i skiparken

– Vi begynte egentlig med å kaste det meste av etablerte måleparametere

Nå kan den norske skifabrikken lansere den nyutviklede Redline 3.0 et helt år før planen.

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Madshus nye ingeniør Connor Green, en ung amerikaner med utdanning fra Harvard University i Boston, har bidratt til at den norske skifabrikken kan lansere den nyutviklede Redline 3.0 et helt år før planen.

Skiene er en videreutvikling av skiene som Hans Christer Holund gikk på da han vant VM-gull på femmila i Seefeld i fjor.

– Endringene vi har gjort med Redline-skiene i både skøyting og klassisk har vist seg å gjøre så store forskjeller at vi ikke kunne vente til neste år med å lansere dem, som ville vært den vanlige toårssyklusen for planlagte lanseringer, sier Green til Langrenn.com.

 – På en måte er Redline 3.0 en videreutvikling, for formen og geometrien på skien er den samme som på 2.0-modellene. Men vi har endret konstruksjonen inni skien, byttet ut materialer og sammensetningen av dem, og endret kammerhøydene, så på den måten er det en liten revolusjon, sier han. 

Fundamentalt ny
Green har jobbet med utvikling og testing i Redline 3.0-prosjektet siden han ble ansatt på Madshus i august 2018.

Han forklarer at måten denne skien er konstruert på, er fundamentalt banebrytende på flere måter.

– Da vi skulle gå i gang med denne skien, så begynte vi egentlig med å kaste det meste av etablerte måleparametere og tradisjonelle utviklingsmodeller for skikonstruksjon på båten og begynt å tenke helt nytt om hvilke verdier som er avgjørende for hvordan man bygger en ski, sier han.

Konkret hva er annerledes med Redline 3.0?

– Vi har endret konstruksjonen og materialene slik at det er lettere å produsere ski med rett bæreevne for ulike føreforhold, vi har endret formen og høyden på kammeret, og vi bruker mer karbon på enkelte deler av skien. Det gir en stivere ski og mer dynamisk ski for begge stilarter, men uten at det går utover evnen til å få trygt feste på klassiskskiene.

– Resultatet er at alle skiene er raskere, fungerer i flere temperatur- og føreforhold, og de fungerer optimalt for et bredere spekter av løpere, sier Green.

Hvorfor begynte dere så fundamentalt på nytt med konstruksjonen av disse skiene? 

– Moderne langrenn er mye mer kraftbasert og offensivt enn da mange av de tradisjonelle parameterne for måling og skikonstruksjon ble etablert, sier Connor Green.

Fra statisk til dynamisk tilnærming
Green forklarer at tidligere målte og baserte man normalt skiens egenskaper på belastning ved full kompresjon og halv kompresjon, altså type i fraspark med full tyngdeoverføring og når man glir på begge skiene, som for eksempel når man staker eller sitter i hockey.

Dette er delvis utdatert fordi teknikkutviklingen i langrenn har gjort at løpernes bevegelsesmønstre i dag er annerledes enn da parameterne og måleinstrumentene ble utviklet.

– Tidligere ble skiene merket med fleksverdier i kilo, som oppga hvor mange kilo det tok å presse skien helt flat på underlaget. Man brukte denne verdien for å plukke ski, normalt ved å finne en ski med fleksverdi som tilsvarte løperens kroppsvekt pluss 10 til 20 kilo for å ta høyde for kraften løperen generer når de sparker fra.

– Da ville man få en ski de både kunne få full kontakt med underlaget i glidfasen og dermed optimal glid, sier han til Langrenn.com.

Nå ville de begynne i andre enden, med å se på bevegelsesmønsteret i moderne langrenn og hvilke krav det stiller til skiens egenskaper. Det gir både en bedre ski og det blir lettere å treffe presist med skiplukking.

– Hvis du ser på hvordan dagens verdenscupløpere skøyter, så sender de kraften ned i skien og underlaget i stedet for fra side til side, slik de gjorde da teknikken ble utviklet på 1980-tallet.

– Dagens teknikk krever en mer dynamisk og elastisk ski som returnerer mer av kraften løperen utvikler mot underlaget.

– Det krever også en måte å merke ski på, som gir et bedre og mer detaljert bilde av skiens egenskaper enn det fleksverdiene gjør.

– Derfor bruker vi nå verdier som balansepunkt og kammerhøyde ved hel og halv vekt, som sier mer om hvor dynamisk skien er, sier Green.

Involverer løperne i testing og utvikling
Utviklingsprosessen for nye skimodeller består av flere faser, og begynner med mye intern testing. Deretter får også utøverne prøve de ulike prototypene, både i formell testing og på renn og trening.

– Ofte får vi løperne til å teste ski under intervalløkter. En økt vi ofte bruker, er 8x3 minutter på konkurransefart. Da får løperne seks skipar fra oss, pluss at de har to egne skipar, og så går de et drag med hvert skipar. Vi noterer alle dragtidene, og kan da sammenlikne hvordan skiene oppfører seg i høy fart, sier Green.

For andre typer testing, som for eksempel kammerhøyde, er skiutviklerne mer opptatt av kvalitative tilbakemeldinger.

Slike tester gjennomføres også ofte som intervalløkter, men i tillegg til rene talldata, er utviklerne ute etter beskrivelser av spesifikke egenskaper ved skiene, slik som stabilitet, opplevd glid og skifølelse.

– På denne typen tester er vi avhengig av utøvere som er gode til å uttrykke seg meningsfylt, og som kan observere forskjeller ved å justere teknikken for å optimere de prototypene vi tester.

– Derfor er det også nyttig at flere utøvere med ulik teknikk tester skiene. De trekker gjerne fram ulike elementer og aspekter ved skienes egenskaper, og det gir oss et større spekter av feedback, sier Green.

– Det er ikke så nyttig for oss om en løper sier at skiene er gode. Ja vel, men gode i forhold til hva? Var de gode i dag? Eller er de gode sammenliknet med de andre skiene du har? Og på hvilken måte er de gode?

– Andre løpere er kjempeflinke til å beskrive opplevelsen av skien, for eksempel om den akselerer bra under foten, om den kjennes bedre, dårligere eller identisk med andre ski, og om den responderer på en god måte for å skape fart, sier han. 

Imponert og ydmyk
Connor Green gikk selv aktivt langrenn som junior og på universitetsnivå mens han studerte på Harvard.

Den unge amerikaneren er både imponert og ydmyk over at en gammel, norsk skifabrikk med lange tradisjoner er såpass foroverlent at de tør å kaste alt på båten, begynne fra scratch og ta inn en nyutdannet ingeniør fra et land uten vesentlige tradisjoner for langrenn.

Samtidig tror Green at bakgrunnen fra både ski og ingeniørutdannelsen fra Harvard gir han et godt utgangspunkt.

– Utdannelsen fra Harvard har gitt meg grunnlaget for å lære meg å se problemene og utfordringene og så finne måter og metoder for å løse dem. Det er direkte relevant for jobben her på Madshus.

– Og siden jeg er utrolig opptatt av ski og skiutvikling, har dette virkelig blitt en drøm for meg, sier Connor Green, som opprinnelig kommer fra Rochester i staten New York.

Se også: MADSHUS: – Gutta fra racingservice fikk masse ekstra tid til å være med på disse prosessene

* Madshus er profileringspartner av Langrenn.com


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus












Ansatte ved Bull Ski og Kajakk i full gang med plukking og tilpasning av ski til sine kunder. Foto: Bull Ski og Kajakk AS.

STILLING LEDIG: Butikkselger / Racingansvarlig langrenn søkes til Bull Ski & Kajakk - Røa

– Vi søker butikkselger med hovedansvar for racing langrenn til vår nye butikk

Finn Hågen Krogh. Foto: Thibaut/NordicFocus.

KROGHS RENNSTRATEGI: – Å kjøre noen slike vekkere gjør meg pigg til neste dag når jeg skal konkurrere

Røper inngående suksessdetaljer til Langrenn Pluss om timene før rennstart

Erik Valnes. Foto: Modica/NordicFocus.

ERIK VALNES – SPRINTKOMETEN 2020

– Det gikk jo bedre enn jeg hadde turt å forvente, sier han til Langrenn Pluss

Eirik Mysen: Foto: Jan Erik Bårnes.

VIL OPP ET HAKK: – Da tror jeg mer trening er det som skal til

– Jeg føler at jeg har ligget lenge sånn helt i toppen av tredje nivå

Sjur Røthe på landslagets trening i Holmenkollen sommeren 2020. Foto: Ingeborg Scheve.

RØTHE: – JEG LEGGER OPP TIL OVER 90 TIMER TRENING I JULI

Langrenn Pluss på landslagssamling: – Min måte å gå på nå er ikke den samme