Publikum under 5-mila i Holmenkollen 2008. Foto: Manzoni/NordicFocus.

Publikum under 5-mila i Holmenkollen 2008. Foto: Manzoni/NordicFocus.

Nullføremarerittet i Holmenkollen

Denne lørdagen er utfordringene ikke bare rent fysiske.
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

Temperatur luft +1, temperatur snø +1.

Slik står det i SNØ OG SKI fra 1971, og selv om det ikke kan være over null grader i snø, så beskriver det godt forholdene i Nordmarka denne marsdagen.

Det var påmeldt 90 løpere hvorav 28 trakk seg før starten klokka ni. De angret neppe.

Det snødde tett på to kuldegrader da de første startet og løpere, trenere og smørere forsøkte febrilsk å finne det beste underlaget på det vanskelige føret. Kvart over ni bryter sola gjennom. Rubbing er ukjent og å finne noe helt godt å legge under skiene er umulig.

Dessuten er det store høydeforskjeller mellom Besserud og Glåmene der løypa snur. Å ha gode ski hele "den lange runden" er ingen gitt denne dagen.

Øst-Tyskland stiller med Grimmer, Klause, Lesser, Klessen og Hessler. De innstiller seg alle på vanskeligheter og smerte underveis.

En god plassering på 50 km i Holmenkollen henger høyt og siste år hadde til og med Grimmer vunnet der. Men denne lørdagen er utfordringene ikke bare rent fysiske.

Da Klause passerer etter 26 km vet ikke trenerne hva de skal råde ham til da han stopper for å smøre om. Han legger på noe, men trår en kilometer etter til side og tar av seg startnummeret.

Også sliterne Tyldum og Oikarainen får nok.

Klubbkameraten til Grimmer, Axel Lesser orker heller ikke mer. Snart kommer Gerhard tenker han. "Hva tenker han hvis han får se meg? Vil han også bli fristet til å gi opp? Det må ikke skje."

Han tar av seg startnummeret og går bak et tre. Straks etter kommer Grimmer. Anstrengelsen står klart å lese i ansiktet hans. Løpet er hardt, men Grimmer er hardere. Han får et glimt av den gule overdelen til Lesser og forstår at han har gitt seg.

"Enda en grunn for meg til å kjempe videre", tenker han.

Lesser går tilbake mot Holmenkollen. En mann kommer hastende mot ham. Det er den norske treneren Oddmund Jensen. "Jeg må heie på Myrmo", sier han. "Han må fullføre - selv om han ikke blir blant de beste i dag. Kong Olav er ved innkomsten!"

Myrmo passerer på andreplass halvveis, men får like etter store problemer, men blir likevel beste nordmann på femteplass.

Det hersker stillhet på tjernet da høyttaleren kunngjør: "Kongen kommer."

Norges konger er hvert år i Holmenkollen. Men kongen i løypa denne dagen er en østtysker. Han har ledet nesten hele løpet, og på det umulige nysnøføret vinner han med den lengste løpstiden på 14 år, 3 timer og 22 minutter.

Differensen til toeren Lars-Arne Bølling er nesten sju minutter, den største siden Nils Östensson vant med elleve i 1949. Vel i mål blir han båret på gullstol av Johs. Harviken og Gjermund Eggen som begge blir slått med elleve minutter.

Av de andre østtyskerne er det bare Klessen som piner seg gjenom hele distansen. Han sliter seg i mål på 22. plass, er like mange minutter etter Grimmer og blir knapt slått av den eneste Oslogutt som fullfører, Per Erik Skrøvseth fra Kjelsås.

33 løpere gir seg underveis og totalt står altså 29 på resultatlista.

Sverre Stensheim går sin siste femmil i Kollen og fullfører, naturligvis gjør han det. Det gjør også senere verdensmester i orientering, Eystein Weltzien og sliteren Gunnar Tronsmoen som stadig vinner sin klasse i Birkebeinerrennet, nå er han over 80 år.

Det blir hard kamp om å unngå sisteplass av dem som ikke vil gi seg. Bare sekunder skiller de tre siste, men Johan Landsem fra Troll blir bakerst på den lista.

Likevel, hvis en tredjedel av påmeldte fikk premie, hadde han vært kvalifisert til dette.

Sveitseren Alois "Wisel" Kälin hadde tatt sølvmedalje i kombinert i OL tre år tidligere etter å ha tatt inn over tre minutter på vinneren Franz Keller.

Nå hadde han gitt opp hoppingen og gikk bare langrenn. Han må ha gjort noe heldig med omsmøringen etter vendemål. Da lå han langt tilbake på lista, men gikk enda raskere enn Grimmer de siste 25 km og endte på en sterk sjuende plass.

For øvrig gikk Pauli Siitonen, han med " skøytingen og Siitonen-schritte", inn til fjerdeplass foran Myrmo.

Tre år senere ble Grimmer verdensmester på 50 km og fire år etter fikk han norsk skisports høyeste utmerkelse, Holmenkollmedaljen.

---

Artikkel skrevet av Øystein Madsen og opprinnelig publisert på nettstedet History of Running, Viul OK og Løver.


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus