Foto: Henrik Reusch

Patent pending. Foto: Henrik Reusch

Pikante patenter

Om skibindinger, enerett og innovasjon

Tips en venn  Skriv ut
Annonse

Når bindinger blir advokatmat, og det krangles om patenter: Da minnes vi på at langrenn ikke bare er sport. Det er også ingeniørkunst.

Legg også gjerne til markedskrefter og håpet om marginer i konkurranseløypa.

Utstyret teller, selvfølgelig!

Hvem oppfant skibindingen? Feil spørsmål! Det er – uten overdrivelse – funnet opp hundrevis av bindinger gjennom årene. Noen av dem har vært beskyttet ved patent. Men slett ikke alle. 

Monopol i skiløypa. Patentstyrets avdelingsdirektør Bjørn Lillekjendlie gir oss et lynkurs:

- Patentreglene åpner for at man kan få enerett til kommersiell utnyttelse. Oppfinnelsen må bidra til praktisk løsning av et problem. Det er videre diverse krav til det tekniske. Og løsningen må være tilstrekkelig nyskapende, såkalt oppfinnelseshøyde.

Innovasjon handler jo i stor grad om å stå på skuldrene til sine forgjengere.

Patentekspert Lillekjendlie forklarer:

- Patentbeskyttelsen utløper etter 20 år. Forklaringen på «datostemplingen» er at enerett ikke skal bli en bremsekloss for videre utvikling. Selve patentsøknaden offentliggjøres etter 18 måneder. Den som sikrer seg monopolet, må beskrive oppfinnelsen i detalj, slik at andre kan forske videre på nye, fremtidige løsninger.

Verdens første patenterte skibinding kom i 1889. Oppfinner Gunerius Schous løsning hadde en hælstropp av spiralfjær, innsydd i lær. Patentet fikk nummer 1190. Patenter nummereres fortløpende. Til sammenligning vil en ny bindingspatent i dag få et nummer langt oppe på 300 000-tallet.

Huitfeldt og Rottefella er høyt på adelskalenderen over bindinger med langvarig markedsledelse. Fritz Huitfeldt fikk sitt første patent i 1894. Patentnummeret var da 3895. Han var stadig på jakt etter forbedringer, og uttalte:

«Heldigvis blir jeg aldri tilfreds med det jeg gjør, da er det forbi..»

Rottefellas oppfinner Bror With hadde samme innstilling. Han jobbet kontinuerlig med å utvikle sitt mesterstykke. Dette handlet selvsagt ikke bare om innovasjon, men var også nødvendig for å sikre ny patentbeskyttelse etter hvert som de tidligere utløp på dato. Eller når rivalene kom opp med nye løsninger.

Den lille skriften. Huitfeldts patent. Foto Henrik Reusch_800x553.jpg
Den lille skriften. Huitfeldts patent. Foto: Henrik Reusch.

«Patents pending.» Tar du deg tid til å studere den lille skriften inni gamle skibindinger, kan det dukke opp morsom historikk. Oppfinnerens navn, patentnummer eller dato for meddelt patent er blant opplysningene som av og til skjuler seg – på et sted du normalt ikke søker etter lesestoff. Uttrykket «patents pending» er en gjenganger. På bransjespråket betyr dette at patent er søkt, men ennå ikke meddelt. Det er et signal til konkurrentene om å holde avstand, selv om produktet strengt tatt mangler formell beskyttelse.

Utenkelig er det vel ikke, at noen gjennom årene kan ha tatt en frekk snarvei her. Ett og annet produkt kan vel kanskje hatt slik merking, uten at det var søkt patent…?

«Hjulet er allerede funnet opp. I motsetning til skibindinger, som finnes opp på nytt hele tiden.»

Finn patenter. På Patentstyrets nettside er det glimrende søkemuligheter. Eldre saker er riktignok ikke fullstendig digitalisert. Et søk på stikkordet «skibinding» gir 132 treff, og indikerer omfanget. Selv om de aller fleste bindingspatenter er opphørt, vitner dette om en jevn innsats for innovasjon innen en liten, men likevel viktig nisje.

I Norge er det ikke noe krav til patentmerking av produkter. På nyere bindinger vil man derfor normalt ikke finne mystiske tall og forkortelser som refererer til patentet.

Rivalisering og fremskritt Teknisk ukeblad var først ute med å omtale en aktuell rettstvist som handler om patent på skibindinger.

Saken er også omtalt på Langrenn.com.

Her er det bare å følge med i spenning. Det kan kanskje passe å avslutte med å sitere en oppfinner av skibindinger. Han har fortsatt legendestatus. I 1921, altså for hundre år siden, uttalte Fritz Huitfeldt:

«Intet er fullkomment her i verden, og bindingene har sine mangler, som jeg er fuldt oppmerksom paa»

Les mer om bindingenes historie i Karin Bergs bok «Ski i Norge», gratis tilgjengelig digitalt hos Nasjonalbiblioteket.

 

Les også:

Fifty shades of fiskebein

Startnummerets historie

Første nordmenn i Vasaloppet

Regler i skirenn

Femmila 1888 - revisited

Pulsklokkene ringer

Resultatlister og personvern

Å gi pes i konkurranse. Tillatt eller forbudt?


* LANGRENN PLUSS (+): Tid for å bli abonnent - Full tilgang på alle de gode sakene

Tips en venn  Skriv ut
Annonse


blog comments powered by Disqus






Annonse






Annonse