Ruka: Program| Startlister| Sprint K: Kvinner| Menn| 10/15 km klassisk: Kvinner| Menn| Gålå: Program| Startlister| 10/15 km F: Kvinner| Menn| Sprint fri prolog/finaler: Kvinner| Menn| Østersund: Program| Startlister| Resultater| Øvrige resultater nedenfor nyhet 4| Helgens TV-program| Sesonginformasjonen 2021/22| Langrenn Pluss| Uttak landslag og team| Podkast - Ski(d)nytt med Elin & Øyvind
Foto: Henrik Reusch

Illustrasjonsbilde Foto: Henrik Reusch

Pulsklokkene ringer - En reise gjennom historien til skiløperens favorittdings

Tips en venn  Skriv ut
Annonse

Husker du din første pulsklokke? Det kan ha vært en polar. Eller kanskje en japansk kopi.

Uansett er det sannsynligvis ganske lenge siden.

I dag har det blitt slik for de fleste, at man ikke føler seg påkledd før man har iført seg elektronikk rundt håndleddet, inneholdende værdata, betalingskort, valutakurser, og en generøs spilleliste, i tillegg til at den naturligvis viser tiden med høyt presisjonsnivå. Og måler hjerterytmen.

Legenes hemmelige våpen. Pulsklokkene er ikke hva de engang var. Man skal helt tilbake til 1700-tallet for å finne den spede begynnelse. Den gang var pulsklokke ensbetydende med noe så sjeldent som et ur med sekundmåler, reservert for den eksklusive standen av medisinske eksperter, som kunne benytte dette vitenskapens vidunderverk til å studere menneskelig hjertefrekvens.

2. legens pulsklokke_500x536.png
Legenes pulsklokke

Trådløs trening. Veien fra legevitenskap til sport var kronglete, og tok et par hundre år. Elektroder og ledninger, radiosender, og mottaker med egen printer for utskrift av EKG-målinger hører med til de senere stadiene i utviklingen. Mye minner om mobiltelefonens unge år, før denne også ble trådløs. De første «bærbare» var jo både store, tunge og meget dyre.

Alpinister tester. I 1965 rapporterte avisene om det nyeste på forskningsfronten fra svenske alpinister.

«Her i Narvik hadde en eller flere av de svenske løperne under alle konkurranser en pulsmåler på seg. Det er et lite apparat, ikke mye større enn en sigaretteske, med det koster likevel sine 8600 svenske kroner. Det kjører de med i lomma og derfra går det så elektroder som er festet til brystet og overarmen. Fra pulsmåleren sendes det ut signaler til en mottaker som vi har i bakken og en skriver der sender ut et diagram der vi kan lese av kjørerens pulsfrekvens hele tiden.»

Langrenn endrer. En rekke utholdenhetsidretter eksperimenterte med overvåkning av utøvernes puls. Sykkelsporten var tidlige pådrivere for å finne en brukervennlig løsning. Men den videre utviklingen utover på 1970-tallet gjorde likevel interessant nok en helt avgjørende sving innom langrennsløypa.

Kempele, nordvest i Finland, våren 1975. Nærmere bestemt lørdag 15. mars. Elektroingeniør Seppo Säynäjäkangas er ute på ski i det lokale langrennsområdet Köykkyr. Han er allerede en pionér i sitt fag, med doktorgrad innen elektromagmetikk. Seppo arbeider ved universitetet i Oulu, der han året etter utnevnes til professor som den første fra det teknologiske fakultetet.

Denne dagen er også Pertti Sankilampi ute i løypa. Pertti hadde som junior vært en meget lovende skiløper. Men drømmene ble knust da han måtte amputere det ene benet som følge av kreft da han var i 20-årene. Han gjorde senere comeback med protese, og sanket flere gull i Paralympics.

Som trener for andre fulgte han med på utøvernes puls. Å gjøre målinger fra utøverens fingerspisser eller håndledd midt i en treningsøkt var både upraktisk og vanskelig. Pertti kjente til at Universitetet i Oulu hadde en ekspert i elektronikk som også var en ivrig skiløper.

Da disse tilfeldig møttes i løypa denne marsdagen i 1975 , benyttet Pertti anledningen. - Skiløpere trenger et enkelt instrument som kan måle pulsen fortløpende under trening, sa han. -Gjerne noe som ligner et armbåndsur.

Den begavede elektronikkingeniøren tente umiddelbart på oppgaven.

Silicon Valley of Finland. Forskningsstipend fra den finske olympiske komité kickstartet arbeidet. Det var mange brikker som skulle på plass. Ingeniøren klekket ut algoritmer, utviklet programvare og etablerte et firma. Etter et par år hadde de på plass en prototyp. I 1979 tok Polar Electro patent på en løsning der signaler fra et belte rundt brystet ble sendt trådløst til avleseren på håndleddet. Ganske raskt kom forbedringer slik at dataene kunne fremkalles etter treningsøkten, ikke bare underveis. Fortløpende ble klokkene bedre – og billigere. Det største markedet var mosjonistene.

3. Pulsklokkeboka 1993_350x535.png
Pulsklokkeboka 1993

Harde pakker under juletreet. Året for det store gjennombruddet i Norge var 1984. Hvis du tenker deg godt om, kan det godt ha vært på de tider du ble eier av ditt aller første armbåndsur med digital visning av hjertefrekvens i sanntid. Rundt omkring i landets tallrike skiklubber ble de sedvanlige smørekveldene utvidet med «instruksjon i bruk av pulsmåler». De nymotens klokkene sto på manges ønskelister dette året.

Beklager, vi må runde av. Jeg kan ikke sitte lenger stille her ved peisen og skrive om pulsklokkens historie. Klokken vibrerte nettopp, og varslet «move».

Pulsklokken rangeres høyt på kåringen over Finlands viktigste oppfinnelser. Og ligger like høyt på listen over langrennsløpernes favoritt-dingser.

Kilder:

Pulsklokkeboka (1993) av Sally Edwards. Norsk utgave ved Grethe Waitz.

https://www.maratonseikkailut.com/ Finsk blogg om maraton.

Helsingin Sanomat (Finlands største avis), Polars hemmelighet, av Jaakko Lyytinen, publisert 13. januar 2019. 

---

Les mer av Marianne Reusch:

Femmila 1888 - revisited

Regler for skirenn

Pikante patenter

Fifty shades of fiskebein

Startnummerets historie

Første nordmenn i Vasaloppet

Resultatlister og personvern


* LANGRENN PLUSS (+): Tid for å bli abonnent - Full tilgang på alle de gode sakene

Tips en venn  Skriv ut
Annonse


blog comments powered by Disqus






Annonse






Annonse
Emil Iversen og Hans Christer Holund under vinterens VM i Oberstdorf. Foto: Modica/NordicFocus

Iversen og Holund åpner opp om sitt forhold til mat og ernæring

Stjernene med tanker rundt mat og toppidrett

Foto: Brav

Swix flytter hovedkontoret til Lørenskog

Brav åpnet 4-etasjes hovedkontor med fabrikk og godtebutikk vegg-i-vegg med SNØ

Katja Smith Ødegaard (til venstre) og Kristin Lundanes Jonvik, rådgivere i Sunn idrett, er to av foredragsholderne på foreldrewebinaret 8. november. Foto: Pernille Ingebrigtsen

Rekordinteresse for foreldrewebinar om mat kropp og vekt

Over 3000 har meldt seg på Sunn Idretts webinar om mat, kropp og vekt på mandag

Når bør man hvile, når er det OK å trene, og hva er konsekvensen av å trene med sjukdom i kroppen? Illustrasjonsfoto: Creative Commons

Når bør man hvile, når er det OK å trene, og hva er konsekvensen av å trene med sjukdom i kroppen?

Landslagslegen om infeksjoner og treningsråd i forbindelse med sykdom