Vi blar tilbake i almanakken og finner en desembersøndag bare tre dager før julenissen kommer på besøk. Året er 2008. Stedet ligger ved siden av elven Rhinen i tyske Düsseldorf. Det svenske andrelaget går inn til fjerdeplass i verdenscupens sprintstafett. I det blågule laget går Britta Norgren (som senere skal legge til navnet Johansson og bli verdens mest suksessrike langdistanseløper) og Ingrid Vikman.

Vikman har flyttet til Norge et par år tidligere, og faktum er at hun har blitt værende i Norge. Hun bor nå, nesten fjorten år etter den desembersøndagen i Düsseldorf, i Vang i Valdres, en drøy halvtimes kjøretur fra Beitostølen.

Det ble ti verdenscupstarter for Vikman som aktiv. Under juniorsesongen var hun i Rättvik-klubben Jarl -da oppnådde Vikman å være nærmest pallen med en fjerdeplass i junior-VM i Stryn, Norge i 2004.

I 2011 begynte hun på trenerstudie og i 2014 begynte hun å jobbe innenfor det feltet. De siste årene har hun jobbet på WANG Toppidrett Hamar, men har nå i noen uker jobbet for det svenske landslaget.

– Det føles veldig spennende og jeg gleder meg veldig til denne utfordringen. Da jeg ble spurt, følte jeg umiddelbart at dette kunne jeg ikke si nei til. Det er så utrolig mange gode trenere, og da betyr det mye for meg å få sjansen, sier Vikman som blir dametrener sammen med Stefan Thomsson.

Du har bodd i Norge i halvannet tiår; er treningsfilosofien forskjellig mellom landene?

– Ja, men det kan man si at det gjør, men det er også forskjell på treningsfilosofien mellom ulike miljøer i hvert land. Veldig generalisert kan man si at Norge har mer fokus på utholdenhet og distanse, mens Sverige ligger lenger fremme på sprinten, og der tror jeg det er en sammenheng med hva man trener på. Og det er klart at det man fokuserer mest på er det man utvikler, sier Vikman.

Hvilken av treningsfilosofiene foretrekker du?

– Det er viktig å se på hver enkelt og finne den optimale måten for hver enkelt. Det er mange måter å bli god på, sier Vikman som påpeker at det er en utfordring i langrenn da det er vanskelig med «sammenlignbarheten» mellom ulike treningsøkter, da underlaget er veldig forskjellig selv om man løper samme løype.

– Løper du 800 meter i en løype er det lett å se endringen fra måned til måned. Det er enkelt å måle.

I langrenn er ikke sammenligningstallene tilgjengelige på samme måte. Da er fremfor alt sprint på ski en relativt ny gren hvor det ikke er mye forskning og der tror jeg vi må bli flinkere til å se på andre idretter som ligger lenger fremme i forskningen på akkurat dette tilfellet, sier Vikman som skal ha en 50% stilling for det svenske landslaget.

Og hun blir i Norge:

– Planen er at jeg skal være med på alle samlingene våre, men kanskje ikke hver dag hele tiden. Og når det gjelder verdenscupen skal jeg være hjemme noen av de helgene, men vi er en ganske stor organisasjon og det blir et veldig godt samarbeid, sier Vikman.