Senker hemoglobingrensene

Grensene for hemoglobinnivå i blodet for langrennsløpere senkes. Anti-doping ekspert Bengt Saltin vil ha enda lavere grenser, og går samtidig til angrep mot det han kaller en gråsonekultur i langrennssporten.
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

I forkant av verdenscuprenn og mesterskap i langrenn blir det foretatt helsesjekker på hemoglobinnivå i blodet. Dette er ingen dopingkontroll, men løpere som har for høye verdier får ikke starte på grunn av helsefare.

 

For tre år siden satte Det internasjonale skiforbundet (FIS) ned grenseverdiene for hemoglobinnivå i blodet til 16,0 for kvinner, mot tidligere 16,5. For menn ble grensen satt til 17,5, mot tidligere 18,5.  I langrenn brukes hemoglobinnivåer, mens man i mange andre idretter, blant annet sykkel, bruker hematokritt. En gitt verdi hemoglobin vil være ca 50% av en hematokrittverdi. Bakgrunnen for nedsettelsen var en tilnærming mot andre idretters hematokrittverdier.

 

Nå har Det internasjonale anti-dopingbyrået (WADA) bestemt å sette ned grenseverdien for menn til 17,0, mens det for kvinner opprettholdes en grenseverdi på 16,0. Begrunnelsen er den samme som sist.

 

- Dette er en harmonisering i forhold til hematokrittnivået i sykkel. Det skal være så likt som mulig, egentlig burde det vært et sted mellom 16 og 17, sier den svenske professoren Bengt Saltin, som er leder av den medisinske komiteen i Det internasjonale skiforbundet til Langrenn.com

 

Saltin vil imidlertid ha grensene enda lavere.

 

- Jeg vil ha en grense på 16,0 for menn og 15,5 for kvinner, men det kommer.

 

- Vil det ikke være et problem med langrennsløpere som da har naturlig høye hemoglobinnivåer ?

 

- Nei, i internasjonalt langrenn er det vel to personer som er i nærheten av den grensen vi har i dag. Setter vi ned grensen kan vi utstede et "pass" for de få det gjelder som har naturlig høye nivåer.

 

Blodpass

 

I følge Saltin er FIS en pådriver for å få i stand et såkalt blodpass. Her skal informasjon om hver enkelt utøver bli lagret, slik at man enkelt kan gå inn å se om en utøver får plutselige endringer i verdier.

 

- Vi vil prøve å få en database med informasjon for alle på internasjonalt nivå, det er ikke snakk om så mange mennesker, så det skulle la seg gjøre. FIS har allerede en mini-database på langrenn.

 

Finland har gått i bresjen for dette, og har allerede opprettet en database for sine løpere. Problemet internasjonalt er penger.

 

- Wada har ikke penger til dette enda, men det kommer, det er bare et tidsspørsmål, sier Saltin.

 

Gråsonekultur

 

Den svenske professoren mener det er et problem at skiløpere opptrer altfor mye i gråsonen til doping.

 

- I skikretser er det kultur for å være i gråsonen.

 

- Hvilke gråsoner tenker du på ?

 

- Type koffein. Astmamedisin. Det er så mange som får tillatelse til å bruke astmamedisin, men det finnes ikke så mange astmasyke.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut