---
SKI TOUR: Totalt 3 av 6 etp: Kvinner- Menn| Tirsdag: Sprint: Finale: Kvinner- Menn| Prolog: Kvinner- Menn| Søn: 10/15 km: Kvinner- Menn| Lør: 10/15 km: Kvinner- Menn
---
Smøretips: Ski Tour
Sjur Røthe ute på 15 km klassisk i Beitosprinten 2013. Like bak følger Anders Tettli Rennemo. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Sjur Røthe ute på 15 km klassisk i Beitosprinten 2013. Like bak følger Anders Tettli Rennemo. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Sjur Røthe - Fra de siste til de første

Må man vinne Hovedlandsrennet for å bli blant de beste seniorene? Sigmund Hov Moen har blant annet dykket ned i Sjur Røthes resultater fra ungdomsårene og frem til i dag. Dette for å gi Langrenn.com's lesere svaret!

Tips en venn  Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst


Langrenn, en kondisjonsidrett på alle måter
Langrenn har vært, og vil fortsatt være en vaskekte kondisjonsidrett, sjøl om enkelte veteraner, med tårer i øynene peker på at det det blir lenger og lenger mellom tretti- og femtikilometrene.

Les Thor Gotaas fasinerende fortelling om hvordan langrenn og norsk kultur på mange måter er to sider av samme sak.

For langrenn handler om å være utholdende på alle måter, ikke minst utenfor løypa.

«Rom ble ikke bygd på en dag», heter det. Ordtaket gjelder i langrenn også, ikke minst der. Du må ha vilje til ikke å gi deg, og evne til å tåle å tape - ett år, ofte to år, noen ganger enda lenger.

Opp gjennom årene har mange fått erfart det. En dårlig plassering i et Hovedlandsrenn trenger ikke bety at du ikke kan bli en meget habil langrennsløper som senior.

Hovedlandsrennet som målestokk
Hovedlandsrennet er en av de første utfordringene som møter en ung langrennsløper. For første gang skal de måle krefter med løpere ikke bare fra bygda eller kretsen, men fra hele landet.

Hvor god målestokk er plasseringen i dette rennet på hvordan det vil gå videre?

Faktum er at flesteparten av de som vinner Hovedlandsrennet ikke greier å hevde seg når de, 8-10 år senere skal konkurrere som seniorer. Ja, de aller fleste har «lagt opp» på dette tidspunkt fordi de har mistet trua på seg sjøl.

Men det fins sjølsagt unntak. La oss ta noen eksempler:

Ivar Formo, Oddvar Brå, Ove Aunli, Tor Håkon Holte, Grete Ingeborg Nykkelmo, Krister Sørgård, Arild Monsen, Bente Martinsen, Marit Bjørgen, Martin Johnsrud Sundby, Petter Northug, Hans Christer Holund, Sondre Turvoll Fossli og Pål Golberg vant alle sammen hovedlandsrennet.

Men andre greide aldri å gå helt til topps. Blant disse finner vi mange kjente navn:

Vegard Ulvang, Berit Kvello, Inger Helene Nybråten, Brit Pettersen, Pål Gunnar Mikkelsplass, Anne Jahren, Hilde Gjermundshaug, Marit Wold, Bjørn Dæhlie, Elin Nilsen, Odd-Bjørn Hjelmeset, Gudmund Skjeldal, Thomas Alsgaard, Tore Ruud Hofstad, Johan Kjølstad, Eldar Rønning, Tord Asle Gjerdalen, Eirik Brandsdal og Anders Gløersen. Blant mange andre.

Vår undersøkelse
Vi har tatt for oss gutteklassen i 1988-kullet og sett på utviklingen helt fra det året noen av guttene debuterte på den «nasjonale arena» i Ungdommens Holmenkollerenn i 2001.

Rennet samler mange av de raskeste 13- og 14-åringene i Sør-Norge. Vi har sett på hvordan årskullet presterte 2 år senere, i 2003 i Hovedlandsrennet, 2 år senere i junior-NM, og tilslutt i senior-NM 2013. Vi er sjølsagt klar over at Ungdommens Holmenkollrenn ikke i samme grad som de andre konkurransene samler løpere fra hele landet og har forsøkt å ta hensyn til det.

Resultater
Blant de 100 beste i Ungdommens Holmenkollrenn (UH) finner vi igjen så å si samtlige i Hovedlandsrennet 2 år senere.

Men ser vi på hvor mange av de 100 beste i UH i 2001 som fortsatt konkurrerer aktivt i seniorklassen, så kommer vi til beskjedne 6. Sannsynligvis ville antallet vært dobbelt så stort om UH hadde samlet deltagelse fra hele landet.

En av disse er for øvrig en viss Sjur Røthe fra Voss. Han blir nr. 77 i sitt første møte med nasjonalarenaen 2001.

Ser vi på tilsvarende måte på de 100 beste i Hovedlandsrennet i 2003, så ser vi at 11 av disse konkurrerer i seniorklassen i dag.

Nevnte Sjur Røthe har nå rykket frem til 50. plass. Han blir slått med 1.40 av vinneren i rennet, som ble arrangert i Holmenkollen.

2 år senere i 2005, tar vi for oss resultatlista fra junior-NM, som for øvrig ble arrangert i Molde. Av de 100 beste konkurrerer 14 i dag i seniorklassen. Vossingen har nå rykket opp til 4. plass.

Tilslutt, under senior-NM i 2013 deltok 9 løpere fra 1988-gjengen. Vår gjennomgangsfigur, Sjur Røthe blir nå nr 3, slått av Martin Johnsrud Sundby (1984) og Finn Hågen Krogh (1990).

De andre 1988’erne presterte slik: 18, 31, 38, 46, 47, 70, 73 og 84.

Konklusjon
I dag er Sjur Røthe som dere vet, «en av gutta» på landslaget.

Vi er svak for anekdotene i Bibelen. Et sted i Første Mosebok i Bibelen skrives det om Jacob, som på jakt etter hustru, først blir lurt til å arbeide sju år for å få Lea, som han ikke var så begeistret for, og deretter i sju nye år for Rakel som var den han i utgangspunktet ville ha.

Det er kanskje slik med langrenn også; det gjelder å sette seg delmål og ikke miste fokus.

Vi tror at våre funn gjelder for alle aldersklasser og for begge kjønn. Gradsugne idrettsakademikere, gå løs og bevis, eller eventuelt motbevis dette.

Vi skal avslutte med å gjøre et overslag over hvor mange fra hvert årskull som kan håpe på en landslagsplass.

Regner vi at herrelandslaget teller 15 løpere, og at en løper kan holde seg på topp i 15 år kommer vi til at hvert årskull i gjennomsnitt kan regne med å rekruttere 1! løper til landslagene.

STÅ-PÅ jenter og gutter - Og god jul alle sammen!


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn  Skriv ut


blog comments powered by Disqus