Snek seg med i Birken

Selv om lua skjulte kvinnehåret, så observante tilskuere ei ung, sprek dame, og heiet ekstra på hennes ferd i Birkebeinerrennet.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut
 

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

cover-stort-15-01.jpg
Boka Birken av Thor Gotaas på Gyldendal. Omslag: Gyldendal Norsk Forlag.

* Utdrag av boka Birken, etter avtale med forfatter Thor Gotaas *

HÅRET SKJULT I LUA
Ingeborg Sætre ble født i 1911 og vokste opp på Lillehammer i en familie med tre jenter og tre gutter. Hun gikk på ski og utfordret brødrene i løype og bakke. Vinteren var et hvitt eventyr. Byen lå badet i snø med brøytekanter og snøhauger som kulisser. Faren var sorenskriver og oppmuntret ungene sine til å ta utdannelse utover grunnskolen.

Ingeborg flyttet til Oslo og ble sjukepleier. Hun gikk mye på ski i Nordmarka og stilte kanskje i noen renn, men uansett så hun at broren deltok i Birkebeineren. Det irriterte henne at hun ikke fikk lov, hun som faktisk var bedre enn ham på ski.

Søndag 18. mars 1935 skulle hun ha vakt ved Rikshospitalet, men meldte avbud dagen før på grunn av påstått sjukdom. I stedet tok hun og forloveden Arthur Bøckmann toget til foreldrehjemmet på Lillehammer.

Fem minusgrader og tørr snø ga ingen smurningsproblemer. Kanskje følte hun seg alene selv i lag med kjæresten på Lysgaardsjordet neste morgen. Ingeborg trakk lua godt ned for å skjule sitt lange hår. Hun sto langt bak i flokken av mannfolk i klasse IV, upremierte over 32 år.

Arthur og Ingeborg ventet på hverandre på matstasjoner. Selv om lua skjulte kvinnehåret, så observante tilskuere ei ung, sprek dame, og heiet ekstra. Det hadde passert minst én annen kvinne før i sporet, Hilda Fuglesang fra Mathisplassen på Krokskogen, som startet alene, lenge før de første – etter å ha tatt følge til Lillehammer med mannen sin, birkebeiner Nils. Ingeborg Sætre gikk blant kara og hørte at publikum likte feminin ynde.

Arthur Bøckmann brukte 6.03.25 og var 27 minutter bak merkekravet, likt med Ingeborg. Østlendingen skrev:

«Det var flere damer som gikk over fjellet, men det var nok en som gjorde seg spesielt bemerket. Hun startet sammen med en kjent av sig i turklassen, og gjennemførte løpet sammen med ham.» Også Dagningen på Lillehammer fanget opp sensasjonen: «Det var også en del damer som gikk løipa. Vi la særlig merke til en som pigget av gårde i hælene på en flokk birkebeinere, og greide distansen på seks timer. Flott levert!»

Ingeborg Sætre møtte i hvit uniform på Rikshospitalet dagen etter og ble konfrontert med sin egen sjukdom. Da nappet overlegen fram ei avis hvor det sto om den spreke sjukepleieren. Sønnen Tom Bøckmann sa mange år senere: ”Det lignet henne på en prikk å gjøre noe slikt.»

Hun giftet seg med Arthur Bøckmann i 1937 og tok med egne barn på ski i Nordmarka. Ungene hørte historien fra faren om da mora snek seg med i Birkebeinerrennet.

---

Se også
* Boka Birken sin nettside hos Gyldendal
* Bokanmeldelse Birken-boka, anmeldt av Sigmund Hov Moen
* Birken-boka fra Thor Gotaas i hyllene
* Thor Gotaas lanserer ny bok om Birken


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut