Therese Johaug. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Therese Johaug. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Therese Johaug må slippes fri

Lederartikkel

Om få dager skriver vi 19. desember. Da har Therese Johaug vært utestengt i 2 måneder, det holder i massevis.

Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut

Uleselig tekst

Bli abonnent – Full tilgang til alt det gode stoffet!


Allerede abonnent?
* Klikk her for å logge inn

Få hele Langrenn Pluss (+)




Velg abonnement*
Abonnementsvilkår*

Du gir med dette godkjennelse til at Langrenn.com AS automatisk fornyer ditt abonnement frem til du selv sier dette opp. Komplette vilkår er tilgjengelig her.

Uleselig tekst

La oss begynne med oppsummering av hendelsen og tidslinja slik NTB presenterer den, her forkortet av Langrenn.com:

4. september 2016:
* Landslagslege ga kremen Trofodermin til Therese Johaug i Livigno og forsikret at den ikke var på WADAs forbudsliste. Årsaken var at leppene til Johaug måtte behandles mot sår/solbrenthet.

4.- 15. september:
* Kremen ble brukt av Johaug som anvist av legen.

16. september:
* Johaug ble dopingtestet i Oslo. Der oppga hun at hun hadde brukt Trofodermin, som inneholder stoffet Clostebol, som på sin side igjen er et syntetisk anabolsk steroid.

4. oktober:
* Johaug ble informert av Antidoping Norge om funnet i urinprøven.

13. oktober:
* Johaug og Skiforbundet offentliggjorde den positive dopingprøven.

19. oktober:
* Påtalenemnda i Antidoping Norge suspenderte Johaug i to måneder.

29. november:
* Påtalenemnda i Antidoping Norge legger ned en påstand om utestengelse på 14 måneder med virkning fra 18. oktober 2016.

--- --- ---

Hva skal straffen være?
Therese Johaug fikk altså i begynnelsen av oktober vite at det var funnet ting i hennes kropp som absolutt ikke hører hjemme der.

Årsaken var en kombinasjon av systemsvikt og personlig svikt hos lege og utøver, som igjen medførte at Johaug fikk i seg et forbudt stoff, og den påfølgende virkningen var at hennes univers falt i grus.

To av spørsmålene som følger i kjølvannet av dette er; 
i) Hvem skal straffes?
ii) Hvor hardt skal de straffes?

Påtalenemnda i Antidoping Norge mener at utøveren skal straffes, og at 14 måneder er passe straff for Therese Johaug.

Langrenn.com mener at den ekstreme mediaoppmerksomheten, i hovedsak med negativt fortegn ved Johaugs navn, tapte plasseringer, verdenscuppoeng og premiepenger i sesongstarten, samt to måneder utestengelse er straff nok i massevis.

Dette mener vi ikke fordi vi ser lett på doping. For det gjør vi slettes ikke. Doping er noe svineri, og det skal straffes svært hardt.

Men det kan ikke være slik at en utøver så til de grader skal bære byrden av systemsvikt og personlige feil begått av andre, som hva vi nå ser i Johaugs tilfelle.

Nei, Therese er ikke uten skyld, og selv om hun i mange år har vært underlagt et regime hvor utøverne har liten grad av frihet til å ta selvstendige valg, så skal hun ha en straff, for å ha vært klumsete.

For det er klumsete hun har vært, og ikke noe annet. Frøken Johaug er nemlig ikke en doper, og ei heller en juksemaker.

Hun er en kvinnelig atlet med unike forutsetninger for å gå fort på ski. Lett i kroppen og rask i steget.

I tillegg har hun et sterkt hode og en treningsvilje som få, samtidig som hun ikke er fremmed for å jobbe med detaljer på nitid vis.

På toppen av dette tar vi med at 28-åringen ikke var eldre enn 18 år når hun fikk sitt internasjonale gjennombrudd med pallplass både i VM og i verdenscupen.

Siden har hun vært blant verdens aller fremste skiløpere.

Man trenger ikke da dope seg for å ta snarveier til toppen, når man allerede er der, Therese har vært der i 10 år!

Dette bildet er ikke Langrenn.com alene om å se. Også påtalenemda i Antidoping Norge ser dette. Dette er blant annet hva de uttaler;

"Påtalenemnden har vektlagt at utøver mottok et medikament for en påvist medisinsk tilstand av en landslagslege engasjert av Norges Skiforbund. Landslagslegen hadde lang erfaring innen idrettsmedisin og var en ekspert på området. Utøver har således ikke forsettlig eller grovt uaktsomt brutt dopingbestemmelsene, og påtalenemnden mener utøver har utvist ubetydelig skyld, jf. NIFs lov § 12-10 (3) og WADC art. 10.5.2."

Vi ønsker å dvele ved følgende ord; "påtalenemnden mener utøver har utvist ubetydelig skyld" (understrekning og utheving gjort av oss).

"Ubetydelig skyld" - Tygg litt på disse ordene og reflekter gjerne litt over hva du selv legger i "Ubetydelig skyld".

Langrenn.com er i alle fall enig i at "ubetydelig" er et godt begrep i denne sammenhengen.

Både fordi vi fester lit til Thereses historie, videre var det slik at hendelsen skjedde utenfor konkurransesesong og etter hva vi har grunn til å anta, så var det svært liten mengde av forbudte stoffer som var tatt opp i kroppen (vi er nødt til å "anta", da det fortsatt holdes et unødvendig lokk over de faktiske verdier som ble målt).

Det hører også med til historien at Therese Johaug selv oppførte bruken av kremen da hun ble testet. Det har ikke vært noe mål for henne å skjule noe som helst.

"Ubetydelig" er således et veldig flott og dekkende ord.

Allikevel mener man det er korrekt med 14 måneder i den mørkeste skammekrok, gjennom utestengelse og yrkesforbud (nektes å delta i skirenn), med tilhørende enorme inntektsbortfall både fra premiepenger, bonuser og trolig også i sponsormarkedet, pluss store utgifter til advokathjelp og et privat støtteapparat.

I andre sammenhenger betyr ubetydelig gjerne at "det ikke spiller noen særlig rolle".

Du avlyser vel for eksempel ikke et hyggelig grillparty, som du og dine venner har sett frem til i lang tid, selv om det varsles ubetydelig nedbør sent på kvelden, etter at grillmaten er inntatt.

Men for Therese Johaug er festen avlyst.

Tour de Ski ved nyttårstider og VM-dagene i Lahti litt lenger ut i 2017, som har vært i kikkerten i flere år, mener påtalenemnden at Therese ikke skal få ta del i.

Enkeltrenn i verdenscupen og den totale sammenlagtseieren, pluss deltakelse i NM på ski kan hun også vinke farvel til.

Vi behøver ikke dvele mere ved alt hva Johaug i tilfellet mister, poenget bør allerede ha kommet meget godt frem og det kan kort oppsummeres slik:

Til tross for "Ubetydelig skyld" så illegges Therese en "Svært betydelig og urimelig streng straff".

Slik skal det ikke være!

Idretten har gjennom mange år vært for sløv på dopingfronten. Mye ressurser har vært satt inn, men en helhetlig linje har ikke vært fulgt i stor nok grad (om vi tenker i store og internasjonale linjer).

Det virker som mye har bedret seg nå, og at det i langt større grad har blitt en omforent holdning mellom ulike idretter og nasjonene i mellom om at doping skal bekjempes.

Men dette gir også noen uheldige og tildels absurde utslag , som vi nå ser i Johaug-saken.

For ute i det virkelige liv, der er det slik at det er et samsvar mellom alvorlighetsgraden for den ukloke handlingen og straffen som utmåles.

Dette handler om en juss som har fått utvikle seg gjennom noen hundre år og hvor man også har vært opptatt av å lytte til folks rettsoppfatning.

Dopingsaker er noe som er relativt nytt og det virker også som håndteringen av disse fortsatt er på et relativt prematurt (lite utviklet) stadie.

Som ovenstående ord viser er det nemlig lysår mellom Therse Johaugs forseelse og straffen hun er ilagt.

Glemmer du å betale i parkeringsautomaten, da får du en bot på noen hundrelapper, du blir ikke frarøvet både bil og førerkort.

I hvilken grad det skal gis strafferabatt som følge av massiv mediaoppmerksomhet er et omstridt emne, men også det bør ha relevans i denne saken.

For det er liten tvil om at det er dårlig samsvar mellom graden av forseelse (ref.: "Ubetydelig skyld") og den enorme oppmerksomheten en krem brukt for helbredelse av en skiløpers såre lepper har fått.

Kanskje har andre utøvere gjort lignende små uhell og klumsete forseelser tidligere, og også de fått en vanvittig streng straff, men en prematur praksis i tidligere tider for den relativt unge dopingjakten, skal ikke medføre at vi fortsetter på en linje hvor vi i altfor liten grad evner å skille mellom alvorlige dopingforbrytelser og klumsete uhell.

Derfor mener Langrenn.com at når vi kommer til 19. desember 2016, og således er ved veis ende i den første to måneder lange utestengelsen, da bør Therese Johaug slippes fri.

Dette skjer nok dessverre ikke, for apparatet maler langsomt og det reagerer altfor strengt ved slike uhell.

Derfor er det en betydelig fare for at det går både vinter og vår og en hel konkurransesesong uten at Therese får mulighet til å utøve sitt yrke som skiløper.

Og da både kan og må vi i forlengelsen av dette spørre oss om vi som nasjon og om våre "utpekte instanser" i stor nok grad stiller opp for våre idrettsutøvere.

For de fortjener vel at vi står fjellstøtt ved deres side, slik at de har tryggheten om at "den norske modellen" tar kampen for dem dersom de kommer borti hendelser hvor de har "Ubetydelig skyld" og sikrer at de ikke blir tildelt "Svært betydelig og urimelig streng straff".

Så får "den norske modellen" deretter stå rakrygget overfor internasjonale instanser, som til syvende og sist avgjør i dopingspørsmål, og forklare hvorfor vi mener to måneder var nok og at det var riktig å slippe Therese Johaug fri 19. desember 2016!

Lederartikkel
Geir Nilsen
Redaktør Langrenn.com


* Langrenn Pluss (+): Trening, teknikk, utstyr + +
Tips en venn Tips en venn Skriv ut Skriv ut


blog comments powered by Disqus