Steinar Mundal om treningsplanlegging: Mer enn en oversikt over planlagte økter noen uker framover i tid. Slik lykkes du med opplegget.

Helhetlig treningsplanlegging er forutsetning for jevn framgang. Langrenn.com tok en prat med Steinar Mundal om hvordan man best lykkes med treningsplanlegging.

Trenerveteranen har en mannsalder i yrket bak seg på landslagsnivå, team- og klubbnivå, både i langrenn og skiskyting. 

Den meritterte 71-åringen har vært skitrener på landslagsnivå på heltid siden 1992, først for Canadas landslag fram til 1998, deretter for de norske landslagene i langrenn og skiskyting, og flere individuelle løpere. Mundal har vært trener for både Vibeke Skofterud, Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby. 

De siste fire åra har Mundal vært trener for privatlaget Team Telemark. Der har han ansvaret for Even Northug, som har hatt stor framgang i år, samt fenomenet Mikael Gunnulfsen og Kari Øyre Slind. 

Dette er Mundals råd for lykkes med treningsplanlegging, uansett tidligere treningsgrunnlag, mål og ambisjoner. 

Sørg for å evaluere grundig
Etter endt sesong er det vanlig å kjøre en grundig evaluering av sesongen som gikk. Hva gikk bra? Hva gikk mindre bra? Hva vil du jobbe videre med? Evaluering er et viktig element i planleggingen av neste sesong, som for de fleste satsende langrennsløpere start 1. mai. 

Basert på denne evalueringen, kortsiktige og langsiktige mål og ambisjoner, treningsgrunnlag, livssituasjon og prioriteringer, kan selve treningsplanleggingen starte.

Dette bør treningsplanen inneholde:

• Mål for treningen
• Forbedringspotensial
• Helhet i trening og trivsel: Vær smart – hver dag
• Hva vil du med det du gjør videre på lang sikt?

Inspirert av hvordan utøvere i andre idretter trener? Slik gjør du elementer fra deres opplegg relevant for langrenn

Mål for treningen
Mål kan være så mye, og man bør ha flere typer mål, forklarer Mundal. Han trekker fram tre hovedtyper. 

Den ene typen er konkrete mål for trening, for eksempel per uke, per måned og per år. Denne typen mål er viktige for å sørge for kontinuitet og struktur i treningsarbeidet og for å kunne måle progresjon. 

Den andre typen er overordnede mål, type store og små drømmemål. Mundal poengterer at drømmemål kan være langsiktige og kortsiktige, men at det viktig at de oppleves som realistiske og oppnåelige selv om de er ambisiøse. Da må man ta utgangspunkt i hvor man står i dag, forklarer Mundal. 

– Et drømmemål kan være å bli verdensmester. Hvis du tok sølv sist gang du var med i VM, kan det være realistisk å bli verdensmester kommende sesong. For andre, de aller fleste, er VM-gull et svært ambisiøst mål som vil ligge et godt stykke fram i tid. Da bør man også legge inn noen delmål. Det kan for eksempel være å komme på pallen eller vinne et skirenn på et nivå du ikke har gjort det før, sier Mundal. 

– Så bør selve treningsplanen inneholde oppgaver som gjør at du kan klare å ta det neste steget mot drømmemålet. 

Den tredje typen mål handler om å legge til rette for å trives i hverdagen. 

– For å trives i hverdagen og trives med treningen er det viktig at de målene man setter seg er realistiske, og at den treningen man legger opp til er overkommelig med den hverdagen man har, sier Mundal.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Finn konkret forbedringspotensial 
Det er lett å miste motivasjonen dersom man ikke har noe spesifikt og konkret å jobbe med. Det gjelder både over tid men også for hver enkelt økt. Mundal anbefaler derfor å identifisere en konkret arbeidsoppgave for hver treningsøkt.

– Fokuser på en viktig ting på hver trening, en ting du vil bli bedre på. Det kan for eksempel være en taktisk ting, som å få med seg fart inn i bakker, holde trøkket over en bakketopp, eller å akselerere ut av svinger. Eller det kan være en teknisk oppgave, som tyngdeoverføring i en spesifikk delteknikk. Men det er viktig at det er en konkret og målbar oppgave, sier han. 

Like viktig er det også å evaluere i etterkant om det fungerte. 

– Bruk noen sekunder etter økta og tenk over om du fikk noe ut av det du jobbet med. Ble det enklere? Var det en brikke som falt på plass i dag? Funker det, eller må jeg prøve noe annet for å bli bedre på det jeg ville øve på? 

Saken fortsetter under

Vær fleksibel
En plan er nettopp det: En plan. Det er ikke alltid ting går etter planen, og da er det viktig å ha rom for justeringer. Noen ganger dukker det opp uventede ting på timeplanen. Andre ganger responderer ikke kroppen som man forventer eller ønsker.  

– Det gjelder å være smart, og da er det viktig å være fleksibel. Ikke følg en treningsplan helt slavisk, for uansett hvor god planen er, så passer den deg garantert ikke hver gang, sier Mundal. 

Helhet i trening og trivsel
Trening skal gi glede, overskudd og tilføre noe positivt. Da må man legge opp en plan som passer med resten av livet. 

– Noe av det viktigste du skal spørre deg selv om når du legger en plan er «hva er viktigst i livet». Det må du sørge for å ha plass til. Kanskje er det trening. Men kanskje er det ikke det, sier Mundal. 

I den sammenheng trekker Mundal fram tre sentrale poeng. 

– Det er ikke farlig å trene mye hvis du liker det. Det er ikke farlig å være god tidlig hvis det er målet ditt. Det er ikke farlig å være allsidig, da mestrer du mange ting, sier han. 

Mundal minner om at det er dine mål, ditt liv og din trivsel det handler om, og at du må tenke helhetlig.  

– Husk at det mange ting i livet som er viktig, og til og med viktigere enn å vinne konkurranser på ski. Men mye av det du tilegner deg når du trener er overførbart til andre områder i livet, sier Mundal. 

– Har du lært å gå teknisk bra på ski og er godt trent som ung, kan du bruke det til mange ting senere i livet. Du ble kanskje ikke best i verden på ski, men du ble kanskje best i å ta riktige avgjørelser.