Oppdalingen med over ti års fartstid på internasjonalt nivå i langrenn vil ikke bagatellisere problemet med spiseforstyrrelser, men Kari Øyre Slind synes det er synd hvis langrenn skal få et stempel på seg for å være en idrett som preges av spiseforstyrrelser. 

Hun opplever at medias søkelys på problemet nå kan bidra til å skape et feil inntrykk av situasjonen i langrennsmiljøet. 

– Det er flere enkeltutøvere som har stått fram nå og fortalt om at de sliter eller har slitt med spiseforstyrrelser. Det er modig, og åpenhet er viktig. Men det er enkeltutøvere. De aller fleste langrennsløpere har ikke et problem med sitt forhold til mat og vekt, sier Slind. 

Slind har vært inn og ut av landslag i ti år, fra 2010 til 2020, og har også to eldre søstre som satser langrenn på internasjonalt nivå: Astrid på langløp og Visma Ski Classics, og Silje på allround og verdenscup.

30-åringen trekker fram at problemet med spiseforstyrrelser og anstrengt forhold til mat, kropp og vekt verken er nytt eller unikt for langrenn. 

– Problemet har jo alltid vært der, og det er ikke bare innen langrenn og utholdenhetsidrett at folk sliter med et usunt forhold til vekt og kosthold. Når media setter så mye fokus på det blir det litt misvisende, sier hun. 

Hør podcasten Ski(d)nytt med Emilie Fleten, som forteller om hvordan hun slet med spiseforstyrrelser og sin kamp med forholdet til mat, vekt og prestasjoner. 

Bevisst forhold er ikke det samme som anstrengt forhold
Slind poengterer at vekt og kosthold er prestasjonsfaktorer i utholdenhetsidrett og at det derfor er naturlig at eliteutøvere har et bevisst forhold til kosthold. 

Hun understreker samtidig at det å ha et bevisst forhold til dette, ikke er det samme som å ha et anstrengt forhold til vekt og matinntak. 

– Vekt og kosthold har jo en betydning i utholdenhetsidrett, så det er naturlig at man har et bevisst forhold til det. Men det er ikke en spiseforstyrrelse å ha et bevisst forhold til hva man har i seg, og at man passer på at man får i seg riktige næringsstoffer. Det er forskjell på bevissthet til det å være sykelig opptatt av det, sier Slind, og forklarer videre: 

– Man kan ha et bevisst forhold til vekt og kosthold, og likevel være avslappet til det. Jeg føler at jeg har hatt sunne folk rundt meg i min tid på de ulike landslagene. Vekt og kosthold var ikke noe vi snakket mye om, men vi kunne fint diskutere det seriøst og vi kunne tulle om det. Det tror jeg er viktig for å skape åpenhet. 

Landslagslegen: – Vi trenger mer åpenhet 

Måltidene var samlingspunktet
Slind var trekker fram at måltidene var sentrale i hele hennes tid på landslaget. Der deltok alle, både utøvere, trenere og støtteapparat.

– På samlinger og konkurranser spiser vi alle måltidene sammen, frokost, lunsj, middag og kvelds. Resten av tida er det enten trening, konkurranser eller hvile, så måltidene blir de sosiale samlingspunktene. Da er det viktig at man har trivsel rundt matbordet, sier hun. 

Siden mai 2020 har Slind vært en del av det private satsingslaget Team Telemark. 

Dersom du så at en av de andre på laget hadde et anstrengt forhold til mat og vekt, hvor vanskelig ville det vært å ta det opp med vedkommende? 
– Det hadde nok vært litt utfordrende, for jeg ville vært redd for å trå feil. Jeg har også inntrykk av at det er vanskelig å få i gang en god samtale om temaet hvis man føler at man prater med noen som ikke er ærlig om hvordan de har det. De er jo ofte ganske lukket om at de sliter, og da tror jeg det er vanskelig å komme særlig langt med å ta det opp uansett relasjon. Det er jo nettopp det som er så kinkig, og derfor er det utfordrende å hjelpe mennesker i en sånn situasjon, sier Slind.

Føler du at du kan ta opp mat og vekt med dine trenere på lik linje med andre temaer uten at det blir kleint?  
– Det ikke er et problem å snakke om slike temaer så lenge man ikke har et problem selv. Det å optimalisere kostholdet er jo en del av toppidrett, så det er naturlig å diskutere det med trenere. Men fokuset bør jo være på at det ikke er sunt å få i seg for lite næring. Det er veldig mange egenskaper som blir mye dårligere hvis man blir for tynn, sier Kari Øyre Slind, og legger til at et visst fokus på kosthold er sunt.

– Folk generelt bør jo ha et bevisst forhold til kostholdet sitt for folkehelsa sin del, men selvfølgelig på et annet nivå enn toppidrettsutøvere.