Langrenn var den første av grenene i Skiforbundet som innførte helseattesten. I fjor innførte også kombinert krav om helseattest for sine representasjonsløpere. I tillegg har også Norges Skiskytterforbund brukt attesten for sine utøvere i flere sesonger.

Se fakta om helseattesten og helseteamet nederst i saken

Langrenn Pluss tok en prat med Anders Heen, som har vært landslagslege for kombinert siden 2018. Kombinert er en av to grener innen Skiforbundet som har innført krav om helseattest for utøvere som skal representere Norge internasjonalt. Langrenn innførte ordningen for fem år siden, i kombinert ble helseattesten innført i fjor.

Slik Heen ser det, er såkalt «startnekt», altså at Skiforbundets helseteam av helsemessige årsaker og hensyn til utøverens langsiktige helse fraråder en utøver å konkurrere, bare en liten del av en kompleks sammenheng.

– Det er bare noen få som ikke får godkjent helseattesten sin, slik jeg har hørt det fra langrenn, der de har holdt på med helseattester i noen år nå, sier Heen, og utdyper videre:

– Helseattesten sier noe om helsesituasjonen og det som kommer frem når helseattesten blir gjennomført. Men en enkelt attest sier ikke alene noe om helseutvikling over tid, og der vil gjentatte attester være en styrke for å fange opp flere som har utfordringer. At man gjennomfører attesten hos fastlegen, gjør at man også kan få med noe av eventuell tidligere historikk. Poenget med et slikt system må være å fange opp utøvere som har utfordringer, slik at vi kan utrede det videre å gi de utøverne den hjelpen de trenger,.

To hovedformål med helseattesten
Heen ser to hovedformål med helseattest-ordningen.

Det ene er å fange opp utøvere som har utfordringer, utrede videre der det er behov for å finne ut mer og eventuelt sende utøverne videre til rette fagmiljøer.

Det andre er å bidra til å sette søkelys på problemstillinger i idretten, spesielt vektavhengige idretter som langrenn og kombinert.

– Vi trenger mer åpenhet om denne typen utfordringer, og da er det viktig å belyse temaet. Det skal ikke være sånn at utøvere risikerer å utvikle spiseforstyrrelser av å drive med idretten sin. Jeg tror at økt kunnskap og det å belyse temaet kan bidra til mer åpenhet, sier Heen til Langrenn Pluss.

Tror du at et krav om helseattest kan bidra til større åpenhet om temaet og gjøre det mindre tabubelagt?
– Jeg vet ikke, og det er vanskelig å svare på. Helseattesten er med på å skape en bevisstgjøring rundt temaet, i og med at denne må gjennomføres. Men helseattesten er avhengig av at utøverne er ærlige om eventuelle utfordringer i egenerklæringene og med fastlegene sine. Hvis ikke, vil man ikke fange opp utøvere som sliter så lenge de er en fase der man ikke kan avdekke noe åpenbart ved samtale og undersøkelse eller de ønsker å prate om utfordringene sine, sier Heen, og fortsetter:

– Men helseattesten kan være et positivt bidrag hvis den fører til at man fanger opp de som sliter og sørger for at de får den hjelpen de trenger, og at man viser at Skiforbundet på elitenivå setter utøvernes langsiktige helse foran kortsiktige prestasjoner.

Tror på forebygging
I den sammenheng håper Heen at idretten generelt vil bruke mer ressurser på forebyggende arbeid både rundt kunnskap om sammenhengene mellom trening, restitusjon, kost og ernæring, men også rundt holdninger til temaet. Der tror Heen at mange miljøer har en del å gå på.

– For å skape åpenhet om temaet og et sunt forhold til mat, er man nødt til å ha tillit til hverandre innad i gruppa. Da er det viktig at man ikke slenger sleivete bemerkninger eller kommenterer matinntaket til andre i laget, sier Heen.

Han tror slike sleivspark, selv når de er gjort i god tro og med humor, kan forsterke tabuleggingen rundt problemstillingene i vektavhengige idretter. Han understreker også at den typen utfordringer ikke utelukkende er et jenteproblem.

– Jeg har ikke noen konkrete fakta å vise til, men jeg frykter at det er mørketall, og jeg tror nok at gutta kanskje har større utfordringer enn det vi vet, både innenfor idretten og i resten av samfunnet. Det er tabubelagt for begge kjønn, men kanskje enda mer for gutta, sier Heen.

Nettopp derfor anser Heen forebyggende arbeid som avgjørende, og han mener det bør satses bredt og startes så tidlig som mulig.

– Jeg tror ikke man fanger opp alle som sliter med en helseattest på elitenivå. Jeg har veldig tro på forebyggende arbeid og økt kunnskap om helse, vekt, menstruasjon og ernæring blant trenere, ledere og foreldre, slik at de vet hvilke tegn de skal se etter. Og det bør starte tidlig, sier landslagslegen i kombinert Anders Heen.

– For utøvere bør man også ta opp dette tidlig, helst allerede før puberteten, slik at de er forberedt på de forandringene som kommer, at det er normalt og slik det skal være. I puberteten skjer det jo veldig mye med kroppen, og mange opplever at kroppen utvikler seg på en måte som gjør at man får begrenset framgang en stund. Derfor er det viktig å ta opp dette tidlig, slik at de unngår å havne i en situasjon der de blir syke av å drive med idretten sin.

FAKTA: HELSEATTEST/STARTNEKT

• Helseattesten er et skjema som fylles ut av utøverne og utøvernes lege, og må godkjennes av helseteamet i utøvernes nasjonale forbund før utøverne får starte i konkurranser. I tillegg til måling og veiing og vanlige helseverdier inneholder skjemaet også spørsmål om kosthold og tanker rundt vekt og slanking.
• Utøvere som ikke oppfyller kravene til godkjent helseattest kan ikke konkurrere internasjonalt for sitt forbund.
• En ikke-godkjent helseattest er ikke et totalforbud mot å konkurrere, men en sterk fraråding mot det av hensyn til utøvernes egen helse. Utøverne kan selv bestemme om de vil konkurrere regionalt og nasjonalt.
• Helseattesten ble innført for langrenn og skiskyting fra og med sesongen 2015/2016.
• Når profilerte utøver får startnekt, blir det ny oppmerksomhet rundt temaet: Det skjedde blant annet da Ingvild Flugstad Østberg fikk startnekt i forkant av sesongåpningen på Beitostølen i november 2019, da svenske Frida Karlsson fikk startnekt like etter verdenscupåpningen bare et par uker senere, og igjen på slutten av sesongen 2019/20, da Jessie Diggins fra USA gikk åpent ut om sine problemer rundt vekt og næringsinntak. Diggins har for øvrig også skrevet en bok om sine problemer og utfordringer rundt temaet.

FAKTA: Dette er helseteamet i Skiforbundet

• Torger Hansen, rådgiver
• Helge Andreas Felberg, klinisk ernæringsfysiolog
• Ellen Moe, lege
• Brit Baldishol, administrative rutiner
• Øyvind Andersen, landslagslege langrenn
• Anders Heen, landslagslege kombinert
• Remi Andersen, landslagslege Junior og rekrutt
• Anke på avgjørelser rettes til Ola Rønsen, medisinsk ansvarlig i Skiforbundet