På de siste to sesongene har langløpscupen Ski Classics vokst fra 6 til 10 renn. Flere blir det trolig ikke.

– Det er nok det vi maksimalt kan ha, sier David Nilsson.

– Vi er nå veldig fornøyde med den kalenderen vi har og leter ikke nå etter flere løp. Nå får vi en god flyt i sesongen.

Vil bidra til vekst i langrennssporten 
At stadig flere løpere velger å satse langløp er et tegn på at organisasjonen Ski Classics har gjort mye riktig de siste årene.

– Vi har jobbet siden 2007 med å gjøre vårt produkt så godt som mulig. At det blir større konkurranse hvert år er et bra tegn, men det er ikke en ambisjon fra vår side å stjele løpere fra andre cuper, påpeker Nilsson.

– Vi vil bygge langrennssporten slik at flest mulig kan konkurrere i langrenn på et profesjonelt nivå.

Det neste organisasjonen nå skal jobbe med er en tydeligere integrasjon mellom mosjonister og profesjonelle løpere.

– Vi ønsker at det ikke skal være en «vi og dem»-følelse, men at man kjenner seg som en del av Ski Classics selv om man ligger langt bak, sier Nilsson.

Ikke uaktuelt med fristil
I rennene som inngår i cupen er det klassisk stil som gjelder i samtlige.

Slik har det vært siden starten i Ski Classics, mens den andre langløpscupen FIS Marathon Cup har en kombinasjon av klassisk og fristil.

– Er døren deres helt lukket for renn i fri teknikk?

– Det finnes ingen strategi om å ikke ha fristilsrenn i Ski Classics.

– Navnet Ski Classics viser til løp som har vært med i lang tid og har ikke noe med teknikk å gjøre.

Nilsson sier at problemet ligger i at det per dags dato ikke er noen fristilsrenn som oppfyller de tøffe kriteriene for å bli innlemmet i Ski Classics.

– De store skateløpene, som Engadin Skimarathon, har ingen TV-produksjon. Det gjør at de ikke fyller kravene for å være med.

La Sgambeda som ble en del av cupen forrige sesong har tidligere hatt fristil i sitt hovedløp, men der valgte arrangøren selv å endre til klassisk stil for å lokke flere nordmenn og svensker til start, i følge Nilsson.