Bli rå på ski – På utstyrsfronten
– For å få gjennomført god trening, trenger du ikke tipp topp utstyr, skriver Petter Reistad i det nyeste utdrag fra bestselgerboken "Bli rå på ski", og røper samtidig et verdifullt konkurransetriks.
– For å få gjennomført god trening, trenger du ikke tipp topp utstyr, skriver Petter Reistad i det nyeste utdrag fra bestselgerboken "Bli rå på ski", og røper samtidig et verdifullt konkurransetriks.
Her kommer et nytt utdrag fra boken ”Bli rå på ski”, skrevet av tidligere juniorverdensmester Petter Reistad. Hundrevis har allerede gjort det – last ned et gratis utdrag eller kjøp boken.
Utdrag fra kapittel 26, Del V: 24-timersutøveren:
Utstyr
Det viktigste du gjør som ung er å trene. Godt gjennomført trening er som å sette penger i banken.
For å få gjennomført god trening, trenger du ikke tipp topp utstyr. Du trenger godt nok utstyr.
I dette kapitlet finner du innspill til valg av utstyr som ski og staver, råd om ting og tang du kan trenge og en dose tips og triks du kan benytte deg av på utstyrsfronten.
Bindingsflexer
Rottefellas bindingssystem har silikonflexer det er mulig å bytte ut. De leveres med middels flex, men både hard og myk flex selges i sportsbutikker.
I klassisk vil en myk flex gjøre det lettere å føre skien fram etter fraspark, mens en hard flex vil gi deg mer respons i skien i staking.
I skøyting vil en hard flex passe bedre for hardpakket snø, mens en løs flex kan være bedre når det er løse forhold.
Generelt vil lettere løpere ha større behov for myke flexer, mens tyngre løpere vil trenge hardere flexer.
Spacer
Rottefella lanserte Spacer for et par år siden. Det er en plate som klikkes på plass på NIS-platen under bindingen på skøyteski.
Når man går på ski vil forfoten havne foran resten av kroppen i løpet av skyvet. Ved å bygge opp foran på bindingen kan man oppnå en mer nøytral posisjon for foten i slutten av skyvet, noe som kan gi enda mer kraft i frasparket.
I de nye skøyteskoene med Xceleratorsåle er det lagt inn halve oppbyggingen til en Spacer. I tillegg har Rottefellas nye Xcelerator SSR-bindinger også innlagt en halv Spacer.
Innleggssåler
Etter en belastningsskade i slimposen under forfoten har jeg brukt spesialtilpassede innleggssåler i skoene, både til vanlig og på trening.
Mange skiløpere bruker slike såler, både mot problemer i føtter, legger eller knær, men også for å stå i posisjoner for bedre kraftoverføring.
De fleste sportsbutikker selger forskjellige typer innleggssåler som du kan forme til selv. Det finnes også egne leger, ortopeder, som støper såler.
Etter noen år med tilpasninger har jeg endt opp med tre par forskjellige såler, for løping, skøyting og klassisk.
Løpesålen er slik sålen i utgangspunktet var, skøytesålen er en stivere variant, mens klassisksålen er en nedslipt tidligere løpesåle med ekstra polstring under tåballen.
Ingen sokker – mer kraft?
Skøyteløpere snører skøytene sine vanvittig stramt, så stramt at mange av dem får åreknuter før fylte 25. Det gjør de for å ikke tape et eneste mikrosekund i skyvene.
Selv om langrennsløpere ikke er like avhengig kun av skyvene med beina, konkurrerer vi lenger enn skøyteløpere og har flere skyv i hver konkurranse. Kanskje har vi noe å lære?
Grunnen til at de snører skøytene så stramt er for at det ikke skal være noen ustabilitet overhodet. Alt skal sitte som klistret og ingenting skal kunne rikkes på.
Under sesongåpningen på Beitostølen i 2013 avslørte Tord Asle Gjerdalen at han gikk uten sokker i skiskoene. Han følte at det ga ham bedre kontakt med skiene.
Etter å ha sett innslaget måtte jeg selvsagt prøve det samme. Da jeg sammenlignet hadde jeg på meg en tynn ullsokk på den ene foten og ingenting på den andre.
Jeg merket at foten ble skjøvet litt opp og ned og fram og tilbake inne i skoen med ullsokken. Uten sokkene skjedde det ikke, det bare «satt». Det endte med at jeg i alle renn den sesongen gikk uten sokker.
Hvorfor bruker du sokker i skoene? Sannsynligvis fordi du alltid har gjort det. Du fryser ikke av å gå uten, jeg har testet.
I konkurranse vil du nesten aldri bli kald på føttene uansett, mens på trening er erfaringen min at det går greit ned til –10 grader.
Min teori er at du bør ha færrest mulige lag mellom foten din, som skaper kraft, og skien, som mottar kraften. De lagene som er der bør være så kompakte som mulig, slik at minst mulig kraft forsvinner på veien ned.
Selv om jeg synes det var helt topp å gå uten sokker, merket jeg at jeg av og til kunne svette litt på føttene – hvor usjarmerende det enn kan høres ut.
For å være helt sikker på at det ikke skulle være rom for gnissing i noen retning, måtte jeg tenke nytt.
Jeg kom etter hvert på at klatrere bruker et slags pulver på hendene når de klatrer. Det er kalk og gjør at de holder seg tørre på hendene selv om de svetter. Perfekt.
Dermed gikk jeg til innkjøp av en tube flytende kalk. Siden har jeg på renn brukt fem minutter før start til å ta av meg skoene, smøre inn føttene i flytende kalk, som stivner og sikrer knusktørre føtter, før jeg har snørt skoene på igjen, stramt.
Slike små forbedringer kan høres unødvendige ut. De fleste er nok også det. Kanskje fungerer bare ett av fem slike tiltak.
Men tenk om dette skulle virke, kanskje bare med et tusendels sekund per skyv. Med to hundre skyv per kilometer blir det to sekunder totalt.
Det høres lite ute, men det er helt rått. Jeg har tapt NM-gull med seks tideler og junior-VM-gull med seks sekunder. Legg sammen noen forbedringer og plutselig tipper marginene i din favør.
Les tidligere utdrag
* 1. utdrag: Bli rå på ski – Staking
* 2. utdrag: Bli rå på ski – Slik blir du sponset
—
* Last ned et gratis utdrag eller kjøp boken ”Bli rå på ski” i iBooks Store.





