Det er ikke alltid en vet hva man har, og de fleste utøvere har nok trent noen økter med snufs og feber der det hadde vært langt bedre for kroppen om en holdt seg i ro. Og det er det gode grunner til at en bør gjøre. Det kan være direkte farlig å trene med virus i kroppen.

– Både mycoplasma og kyssesyken er infeksjoner som kan være direkte farlig å trene med, og det er når man er tydelig syk at det er farlig, sier lege Tor Halvor Bjørnstad-Tuveng.

Bjørnstad-Tuveng, som sjøl er både syklist og langrennsløper på høyt nivå, advarer mot å ta lett på infeksjonssjukdommer.

Angriper vitale organer
Særlig viruset som gir kyssesyken kan angripe lever og milt, og en sjelden gang hjertet, forklarer Bjørnstad-Tuveng. Derfor er det ekstra viktig å ta slike infeksjoner alvorlig.

– Å bryte ned kroppen med tung trening og samtidig ha en infeksjon i kroppen gir infeksjonen en utmerket mulighet til å få overtaket på immunforsvaret, og situasjonen blir forverret, advarer han.

– Har man feber, hodepine eller føler seg tydelig syk skal man ikke trene, og i alle fall ikke hardt, sier Bjørnstad-Tuveng.

Gi kroppen nok tid
– Både mycoplasma eller kyssesyken medfører som regel dårlig form i flere måneder etterpå. Om ikke kroppen fungerer når man trener, må man rett og slett vente til den er klar, sier Bjørnstad-Tuveng.

– Å presse seg for tidlig gjør at det vil ta lengre tid før man er i orden igjen. Kroppen ordner opp sjøl, men må få tid på seg, sier han, og advarer mot å starte for tidlig.

– Er man litt småsjuk eller ikke helt frisk og trener hardt, kan man lett få sykdommen tilbake.

Testing
Kyssesyke og mycoplasma kan spores lenge i kroppen på blodprøver. Det kan være nyttig, sjøl om en kanskje ikke oppdaget sjukdommen i tide. Men Bjørnstad-Tuveng er kritisk til å legge for mye i dem.

– Disse blodprøvene som kan påvise at man har hatt infeksjonen har veldig usikker verdi. For å gi svar på en formsvikt, kan de utgjøre en mulig forklaring, men man må også vurdere andre årsaker som feiltrening.

– Med litt kjennskap til dette er det mye mer hold i å oppgi årsaken som usikker enn å skylde på positive prøver med gamle antistoffer, sier Bjørnstad-Tuveng.

Ikke glem det mentale
Å trene og konkurrere med sjukdom i kroppen er ikke bare lite gunstig for kroppen i forhold til å bli frisk. Det kan også gi en dårlig opplevelse og råtten motivasjon.

– Det er særlig problemet med å presse seg og kjenne at kroppen absolutt ikke virker som er demotiverende, sier Bjørnstad-Tuveng.

– Folk som ikke stiller slike krav til hvordan kroppen fungerer, lever stort sett som normalt og klarer alle dagligdagse ting greit.

Dessuten responderer kroppen også annerledes på trening og påkjenning når en er sjuk.

– Kroppen har også en annerledes respons på treningen enn vanlig og formutviklingen blir heller dårligere enn bedre, sier Bjørnstad-Tuveng, og gjentar at tålmodighet er den eneste kuren.

– Løsningen er å sette seg mål langt fram i tid, slik at man rekker å bli frisk, samt å fokusere på andre sider av livet som ofte forsvinner litt, sier han.

—

Artikkelen har også vært publisert på SkiAktiv.no. Etter at de ikke lenger ønsket å videreføre det nettstedet har Langrenn.com kjøpt det, med tilhørende innhold, og på den måten sikret at ovenstående fagartikkel føres videre her på nettavisen Langrenn.com, til nytte for langrennsfamilien og det øvrige idrettsmiljøet.