Skiforbundets gråsonekultur drar nasjonalidretten ned i søla
– For alle som elsker fair play i idretten og sett i lys av en allerede eksisterende gråsonekultur er det lett å få frysninger på ryggen av slikt.
– For alle som elsker fair play i idretten og sett i lys av en allerede eksisterende gråsonekultur er det lett å få frysninger på ryggen av slikt.
Langrenn i Norge er ikke bare en idrett, det er nærmest for en religion å regne.
Er du norsk og gjør det bra i skisporet, da er veien til heltestatus kort, og for de aller beste er fremtiden sikret, livet ut.
Jevnt over er det også slik at norske skiløpere er blant verdens beste, selv om alt går i bølger, og det hender fra tid til annen at også Kari og Ola Nordmann må se lengselsfullt etter seierspallen.
Nå er vi inne i en gullkantet periode, både blant kvinner og menn, ledet an av Bjørgen, Johaug, Northug og Sundby.
Forhåpentligvis hadde denne kvartetten vært steingode uansett hva Norges Skiforbund gjør og ikke gjør.
For de løperne som når den øverste topp og de mest forgylte seierspaller innen idretten, de har gjerne en indre flamme og motivasjon som overgår alt annet.
Men nå har det dessverre blitt slik at utenlandske konkurrenter og media i inn- og utland stiller store spørsmålstegn ved Skiforbundets praksis hva gjelder bruk av medisinskapets innhold.
Det siste som har kommet for dagen er at det i følge TV 2 sine avsløringer skal være slik at friske landslagsløpere tilbys astmamedisin i forkant av løp.
Vi skal ikke lenger tilbake enn til årets julimåned hvor en hel skiverden fikk en eksplosjon i fanget.
Da kom det frem at Martin Johnsrud Sundby var dømt for urettmessig bruk av astmamedisin. Ikke bare ble han fratatt store seiere i Tour de Ski og verdenscupen, men han ble også ilagt en utestengelse og premiepenger måtte tilbakebetales.
Sistnevnte var på godt over millionen, Skiforbundet påtok seg all skyld overfor Martin og de tok penger ut av felleskapets kasse, den som finansierer viktig barne- og ungdomsarbeid, talentutvikling og andre deler ved den norsk modellen, for å erstatte det hele.
På toppen av dette ble Sundby-saken holdt hemmelig i 1 1/2 år, og gjennom nesten to hele vintersesonger.
Om vi går tilbake til sist sesong skapte Skiforbundets gråsonekultur også da både negativ overraskelse og oppstandelse.
Etter regelendring på hvor stort hjelpeapparat hver nasjon kunne ha ute i felten, ble plutselig Norges Skiforbund veldig opptatt av å hjelpe britiske løpere med skitesting og smøring.
Men la oss hoppe tilbake til de siste avsløringene, som kom fra TV 2 torsdag denne uka, altså i går;
– I forkant av konkurransen skal en representant for Norges Skiforbund ha sagt at alle kunne benytte forstøverapparatet, som ifølge kanalens kilder inneholdt astmamedisin, lød budskapet.
Sportssjef i Skiforbundet, Vidar Løfshus, svarte blant annet som følger;
– Vi ligger sikkert ganske langt fram i behandling av luftveier, men behandler aldri medisinsk uten utredninger av lege.
Tygg litt på denne; «- Vi ligger sikkert ganske langt fram i behandling av luftveier».
De ligger faktisk «så langt fremme» at de etter sigende tilbyr friske utøvere behandling før de går til start.
For alle som elsker fair play i idretten og sett i lys av en allerede eksisterende gråsonekultur er det lett å få frysninger på ryggen av slikt.
Det er ikke helt sikkert det er over streken hva de driver med, men det er veldig, veldig, veldig tett opptil, og Norges Skiforbund sin toppidrett har allerede påført seg noen stygge riper.
Da er det svært uheldig at det er media som må komme med slik avsløringer, og dette vitner om manglende fingerspissfølelse når Skiforbundet ikke allerede i sommer benyttet anledningen til å selv forklare fullt ut hvilken astmalinje de ligger på.
Og når vi først er inne på dette med fravær av fingerspissfølelse.
Tidligere i dag, fredag, har Norges Skiforbunds øverste ledelse ved skipresident Erik Røste og Torbjørn Skogstad, leder av Langrennskomitéen kommet på banen.
De meddelte at de ber om full gjennomgang.
Men de har ikke satt gjennomgangen ut av huset. Den er det de selv som skal stå for, gjennom nettopp Langrennskomitéen.
I et landskap hvor gråsonekultur tilsynelatende virker å være akseptert, mener man altså at det er en god tanke at bukken selv, er den som passer på havresekken.
Og denne gråsonekulturen er dessverre i ferd med å dra vår kjære nasjonalidrett ned i søla gjennom at vår internasjonale anerkjennelse forvitrer og utenlandske utøvere allerede hevder at de «ler av syke, norske langrennsløpere«.
Grasrota i skibevegelsen, som står på hver dag, hele året, eller våre største og mest motiverte skitalenter, de som vier all sin tid til å gå fort i skisporet, fortjener ikke at en gråsonekultur på sentralt hold skal skade norsk langrenn.
Det må en kulturendring til!
Lederartikkel
Geir Nilsen
Redaktør Langrenn.com





