Prestasjonsfokus i ung alder og overambisiøse foreldre
Vi ser det overalt, hele tiden. Vi bare tenker ikke så mye over det lenger, fordi det har blitt en “normal” del av idrettskulturen.
Vi ser det overalt, hele tiden. Vi bare tenker ikke så mye over det lenger, fordi det har blitt en “normal” del av idrettskulturen.
Vi ser det overalt, hele tiden. Vi bare tenker ikke så mye over det lenger, fordi det har blitt en “normal” del av idrettskulturen. Disse foreldrene som er mer andpustne enn barna sine når skirennet er ferdig.
De som står med stoppeklokka rundt halsen. Overambisiøse 40-åringer, som skal presse sine egne barn til toppen av resultatlistene. Koste hva det koste vil.
Dessverre er det mange av dem.
Professor i pedagogikk Stein Erik Ulvlund uttalte til VG, tidligere i år at;
– Overambisiøse idrettsforeldre kan være direkte skadelig for barna. Foreldre som bruker barn som statussymbol og presser dem til å prestere, kan ende opp med utrygge unger med lav selvtillit, angst og depresjon.
Videre uttalte han at barnelangrennsporten har `mistet seg selv`.
Ikke rangering før fylte 12 år
Før du har fylt 12 år, så står deltagernavnene tilfeldig oppramset på resultatlista etter skirenn.
Tiden du har brukt står oppført bak navnet ditt, og det tar ikke lange tiden før du finner ut hvor på lista du ville vært dersom du var rangert.
Utøverne kan finne ut dette om de ønsker det selv, men hele poenget er at barneidrett skal forbli barneidrett.
Man skal ha det gøy på ski hele karrieren, men frem til man er hvert fall 12 år er det også dette som skal være hovedfokus.
Disse reglene er utformet av Norges skiforbund, og har vært gjeldene i en årrekke.
Et voksende problem er derimot at foreldre er så ambisiøse på barnas vegne, at de mer enn gjerne finner ut hvor på resultatlista barnet deres har havnet, uten at utøveren i det hele tatt har ytret noe ønske om å ville vite det.
Foreldres reaksjoner påvirker barnas tanker om egne prestasjoner
Enten utøveren er 10 år eller 18 år, så sitter de igjen med en viss følelse etter et skirenn.
Kanskje har ikke teknikken vært så god som den burde være, eller kanskje formen ikke stod helt til forventningene.
Eller så kan de sitte igjen med en følelse av at rennet har gått akkurat slik de håpet på, og at arbeidsoppgaver var hovedfokus gjennom hele konkurransen.
Uansett hvordan utøveren føler seg etter et skirenn, er det viktig at foreldre fokuserer på å ikke la deres reaksjoner til resultatet, påvirke utøveren på noen som helst måte.
Foreldre er støttespillere for utøverne, uansett om de har gått et bra eller dårlig skirenn.
Utøvere skal kunne evaluere egne prestasjoner, og selv gjøre seg opp en mening rundt resultatet.
Stå i løypa og heie frem barna kontra å løpe etter de i løypa med sekunderingsapparat
Hvor mange ganger har du ikke sett en far eller mor løpe ved siden av en utøver i et lengre strekke, i et skirenn?
Gjerne med både stoppeklokke og sekunderingsapparat i hånden.
Utøveren puster og peser bortover sletta, og gir sannsynligvis alt det de har.
På tross av dette så løper foreldre etter, og skriker ut hvor langt de er bak eller foran sine argeste konkurrenter. Utøverne er helt ned i tiårsalderen, og forhåpentligvis skal de drive med langrenn en årrekke frem i tid.
Og for å legge ned tusenvis av treningstimer i årene fremover, så trenger utøveren inspirasjon, motivasjon og støtte.
Og det er vanskelig å finne de tre tingene i en litt smågrinete forelder som løper det de kan etter deg i skirenn hver helg.
Langrennssporten skal være for alle. Barn, junior eller senior.
Utgangspunktet for en lang og inspirert karriere i skisporet starter fra når utøverne er urrangert.
Vis barn støtte, og gi de skryt. Inspirer og motiver. Foreldre er forbilder, og før de lærer barna hvordan de skal ”ligge i rygg på konkurrenten”, eller hvordan du skal gå taktisk for å ta igjen konkurrenten som starter 30 sekunder foran, så skal de lære barna skiglede.
Og hvis du fortsatt tenker at du skal løpe ved siden av din 10 år gamle utøver under neste skirenn, så husk at du må stoppe etter 50 meter.
For ja, slik skisporten har utviklet seg, så er det nødvendig med regler for det også.





