OL-uttaket baseres på mer enn resultater og kalde fakta. Nettopp derfor er de siste plassene ofte de vanskeligste å dele ut.

Norge har en kvote på totalt 16 løpere, åtte kvinner og åtte menn til OL i Beijing, som arrangeres fra 4. til 20. februar 2022. 

Når kvoten for hvor mange løpere Norge kan sende til det aktuelle mesterskapet er så liten som for årets OL, blir det ekstra krevende. 

Da langrenn.com snakket med herrenes allround elitelandslag Eirik Myhr Nossum om prosessen rundt OL-uttaket, poengterte han at for herrene er det ingen av de faste landslagsløperne som kan føle at de har noen sikker plass i OL-troppen. Og de kan heller ikke vente seg noen særbehandling i forbindelse med OL-uttaket. Der er raskest mann og kvinne som gjelder. 

Mandag 10. januar offentliggjøres det siste OL-uttaket. Langrenn.com har kikket i krystallkula og foregriper begivenheten. Slik tror vi den norske OL-troppen blir, og dette er øvelsene de ulike løperne får gå.

Dette er OL-programmet, dag for dag

Ikke rent amerikansk uttak
Der er raskest mann og kvinne som gjelder. Men 100 prosent «amerikansk uttak» er det likevel ikke når landslagsledelsen tar ut de norske mesterskapstroppene.

Steinar Mundal, trenerveteranen som har vært involvert i langrenn på landslagsnivå i over en mannsalder, forklarer at det er svært mange hensyn som veies når landslagsledelsen skal ta ut lag til mesterskap. 

Det gjelder særlig når det er mange som på papiret har nesten identiske meritter å vise til, slik tilfellet ofte er blant de beste løperne i Norge. 

I går tok Sverige ut ytterligere to løpere til sin OL-tropp. Svenskene har fortsatt to OL-billetter igjen å fordele. 
Calle Halfvarsson om OL-uttaket: – Jeg følte meg som en gammel gubbe når Klæbo sprang fra meg
Dette er Kallas viktigste bidrag til den svenske OL-troppen

Rutine og sosiale antenner
Mundal trekker fram at rutine, og tidligere mesterskapserfaring kan bli avgjørende faktorer i et uttak. – Når du skal på langtur, og særlig der det er tidsforskjell involvert, kan rutine være viktig, sier Mundal. 

Han forklarer at det kreves erfaring for å klare å snu døgnet effektivt, slik at man klarer å prestere på de klokkeslettene konkurransene går. Det vil også ha innvirkning på om man får forberedt seg optimalt den siste tida inn mot mesterskapet. 

– Sover du dårlig, påvirker det selvfølgelig prestasjonsevnen. Men også det sosiale, sier Mundal. 

I samme kategori faller det med rutine på når og hvor mye man bør trene den siste tida før mesterskapet. 

Videre er det en rekke andre rutinefaktorer som utøverne må takle samtidig som de skal levere karrierens beste prestasjoner. 

– Det er slikt som mat, og det å takle at man ikke alltid får det man er vant til. Men også der ser vi at de eldre, mer rutinerte løperne som har vært igjennom en del før ofte har lettere for å håndtere dette, sier Mundal.

Sosiale antenner 
Sosiale evner og lagånd kan også bli en avgjørende faktor i et uttak. 

Mundal trekker fram at lagmiljø er en kollektiv prestasjonsfaktor. God stemning kan bidra til at alle presterer bedre. Og tilsvarende kan dårlig stemning påvirke alle negativt. 

Med årets OL i Kina, der utøverne etter alt å dømme vil være svært isolerte og ha få muligheter til å sosialisere utenfor sin egen lagboble, vil denne faktoren bli enda viktigere. 

– Noen takler det å gå og vente på man skal i ilden veldig dårlig. Ser vi løpere som ikke takler det utenomsportslige, kan det være en faktor som påvirker uttaket i et tvilstilfelle, sier Mundal. 

– I Kina blir det etter alt å dømme veldig mye innetid, og Kina i seg selv kan sikkert virke litt skremmende. Da blir det enda viktigere at det sosiale fungerer. Så det er viktig å ha personer i gruppa som er flinke til å finne på ting og som er gode til å involvere alle, sier han, og fortsetter: 

– Der har også trenerstaben en viktig rolle med å bidra til hygge og aktiviteter. Ser man løpere som går tidlig på rommet og ikke kommer ut og er sammen med de andre, så er det noe som skurrer. 

Hvem tror du ligger best an til å få en av de to siste OL-plassene i det norske dame- og herrelaget? 
– Jeg er veldig glad jeg ikke skal ta ut de to siste plassene, verken på dame-eller herresida, sier Mundal. 

Når det er sagt, forventer trenerveteranen at det vil stå mellom veteranene Pål Golberg og Sjur Røthe, som begge leverer jevnt godt og har mye mesterskapserfaring, unggutten Harald Østberg Amundsen og outsideren Didrik Tønseth. 

Mundal tror derimot at hans egen utøver, Even Northug, stiller med dårligere kort til tross for svært sterke prestasjoner i hele første del av sesongen og gjennom Tour de Ski. 

– I herrelaget er det flere allround-løpere som også har levert sterkt på sprint, og motsatt: Flere sprintere som har levert bra i distanse. Even kan ikke brukes til så veldig mye annet enn på sprint. Der vil nok en løper som potensielt kan brukes på flere øvelser ha et fortrinn i uttaket, sier han. 

Plass til spesialsprinter i damelaget
Blant damene tror Mundal imidlertid at en sprintspesialist har større sjanser til å bli tatt ut. Distanseløperne mangler den spisskompetansen, og svenskene er ekstremt sterke i disiplinen. 

– Jeg tror nok at Mathilde Myhrvold ligger veldig godt an i uttaksdiskusjonen, sier han. 

Den andre av de to siste billettene til OL i dametroppen regner Mundal med vil gå enten til Ragnhild Haga eller Anne Kjersti Kalvå.

– Det blir nok den som vurderes å være i best form akkurat nå, sier han.  

Samtidig mener Mundal det blir vanskelig å komme unna at Ragnhild Haga tok to gull i OL 2018. 

– Hun har levert flere gode løp denne sesongen, og man bør jo også kikke på tidligere prestasjoner. Heldigvis er det ikke jeg som skal gjøre dette uttaket, sier trenerveteranen avslutningsvis.