Tidligere verdensmester i skiskyting og langrenn Lars Berger gjør comeback: vil inn blant de topp 100 i Vasaloppsdebuten. Det skal han gjøre på ski han har bygget selv.

Det er få skirenn der skiene spiller så stor rolle som i Vasaloppet. De som vil hevde seg i toppen må ha stålkontroll på spenn, konstruksjon, slip og struktur. Derfor bygger Lars Berger skiene sine sjøl når han skal gjøre comeback som skiløper. 

De siste åra har den tidligere verdensmesteren i både skiskyting og langrenn nemlig jobbet på skifabrikken til Madshus, med justering av spenn og produktutvikling som sitt fagområde. 

Nå er Berger i gang med en prototype på en helt ny generasjon stakeski, spesifikt for langløp som Vasaloppet. Og de tester han altså på seg sjøl, nettopp i Vasaloppet. 

– Jeg lager en ski på formiddagen og tester den på snø på ettermiddagen. En modell kan se fin ut på papiret og i fabrikken, men det er på snø man finner ut hvordan den fungerer. Og det er Vasaloppet som er den virkelige testen, sier 43-åringen, som nå går Vasaloppet for første gang om halvannen uke. 

Omfattende prosess
Skiene som Berger skal teste i Vasaloppet, har han jobbet med i over et halvt år allerede. 

– Ski støpes i former, og i sommer fant jeg en støpeform på fabrikken som ikke hadde vært i bruk på en stund, og aldri til stakeski. Den så jeg potensial i, sier han, og forklarer hva som kreves av stakeski til langløp. 

– Stakeski må gli godt i lett terreng, de må være lette å føre oppover i motbakke, og siden langløp ofte varer i flere timer, må de fungere i et bredt spekter av temperatur- og føreforhold. Det høres enkelt ut, men det setter store krav til konstruksjonen.

Nå har Berger kommet fram til en prototype han har stor tro på. Og om en drøy uke får han svaret. 

Saken fortsetter under

Trener fem-seks økter i uka
Selv om skiene har mye å si i langløp, og spesielt i Vasaloppet, er treningsgrunnlaget også en avgjørende faktor.  

Du jobber hardt med utstyret, men hvor mye trener du egentlig? 
– Jeg trener fem-seks ganger i uka, litt etter innfallsmetoden, og så har jeg gått to-tre renn i vinter. Det har vært nyttig, for jeg tar ut mer på renn enn på trening, og da har jeg også fått trent på det med ernæring underveis. Men det lengste jeg har gått er 48km. Vasaloppet er dobbelt så langt. 

Berger håper nå at han vil ha fordel av at han har trent jevnt i mange år, først som aktiv men også etter at han la opp. 

– Jeg har i hvert fall holdt magen inne, sier han. 

Er det nok til å bli blant de topp 100? 
– Det får vi håpe. 

Samtidig har Berger respekt for konkurrentene i eliteklassen. 

– Jeg synes det går fort med de beste i Ski Classics. De går jevnt 30 kilometer i timen i snitt, og de holder det i time etter time. Men det handler om en kombinasjon av teknikk, trening, utstyr og føre. 

I den sammenheng tror Berger at han har litt å gå på når det gjelder teknikk sammenliknet med de beste. 

– Jeg har staket litt mer siden slutten av desember, da sjefene mine begynte å mase om at jeg skulle gå Vasaloppet. Og når de sier jeg satser på å bli blant de topp 100, så må jeg vel prøve å klare det, sier han. 

Saken fortsetter under

Hvilke forventninger har du til Vasaloppsdebuten? 
– Jeg vet det blir hardt, men spørsmålet er hvor hardt. Jeg har aldri staket så langt før. Det er jo en ganske ensformig bevegelse. Jeg er litt svak og har litt dårlig teknikk, og den teknikken jeg har er sjøllært, sier Berger, og legger til: 

– Jeg er mest spent på de siste tre milene, for jeg har aldri gått mer enn seks mil i noe turrenn før. Og så er jeg spent på om jeg kommer til å gå næringstom. Det er skrekken. 

Hva skjer inne i vinnerskallen til en tidligere verdensmester når man setter seg et nytt prestasjonsmål på dette nivået? 
– Jeg tror jeg har lave skuldre. Men det er rart med det: Når jeg får på meg startnummer så vil jeg ut og krige. 

Og treffer Lars Berger blink med skiene, kommer de etter hvert for salg hos forhandler. 

FAKTA Vasaloppet
Hvem: 15.800 deltakere fra over 60 nasjoner
Hva: 90 kilometer klassisk 
Hvor: fra Sälen til Mora i Sverige
Når: 5. mars, 2023
Løyperekord menn: 3:28:18 (Tord Asle Gjerdalen, 2021)
Løyperekord kvinner: 3:50:06 (Astrid Øyre Slind, 2022)
Hjemmeside