Landslagsmodellen bør legges ned. Høstens konflikt mellom Johannes Høsflot Klæbo og Skiforbundet har bare forsterket behovet for endring.

Det mener Anders Aukland. Han er en av flere som tar til orde for drastiske endringer både i landslagsmodellen og dagens organisering av langrenn.

– Årsaken til alle konfliktene, er at langrenn ikke har utviklet seg. Verden er annerledes nå enn på 80-tallet. Landslagsmodellen er god, men gammeldags. Den må utvikles, og det burde vært gjort for lenge siden, sier Aukland til Adresseavisen. 

Veteranen var med å etablere og utvikle langløpsserien Ski Classics, som er bygget på en modell basert på kommersielle profflag etter mønster fra sykkelsporten. Serien og konseptet har hatt en eventyrlig utvikling de siste åra, mens tradisjonelt langrenn sliter med frafall og inntektssvikt. 

Aukland mener at kommersielle privatlag med utøvere fra ulike nasjoner, både menn og kvinner og løpere i forskjellig alder er framtida for langrenn, og at en endring må skje dersom langrenn skal overleve. 

Han tror også at innføring av privatlag i tradisjonelt langrenn vil gi flere utøvere sjansen til å satse. 

Les også: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller truer landslagsmodellen seg selv?

Saken fortsetter under

Northug deler frykten 
Den tidligere skikongen Petter Northug er også svært bekymret for verdenscupen. Han er tydelig på at det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS) må gjøre endringer i verdenscupen hvis konseptet skal bestå på sikt. 

– Akkurat nå tror jeg uansett hva man gjør, så går det tilbake til det at vi må skape interesse i Mellom-Europa. Vi må få opp en del andre nasjoner. Vi må se på resultatlista. Slik det er nå på herresida med bare nordmenn, det dreper rett og slett interessen over tid, sa han til Langrenn.com.  

Den tidligere skikongen har derimot stor tro på langløp og konseptet med langløpsserien Ski Classics. 

Northug poengterer samtidig at han tror langløp kan bidra til å fornye og blåse nytt liv i verdenscupen på flere nivåer. I den sammenheng trekker han fram Astrid Øyre Slind, 35-åringen som i vinter fikk sitt store internasjonale gjennombrudd i verdenscupen og VM etter flere år med langløpssatsing. 

– Astrid er et kjempe-eksempel. Det hun gjorde i vinter, viser at man kan realisere store drømmer ved å kombinere langløp og tradisjonell satsing, sier Northug, og utdyper: 

– Astrid fikk sitt gjennombrudd ved å drive med langdistansetrening. Det viser at langløpstrening kan være med å heve nivået i vanlig langrenn, og at kombinasjonen av de to typene trening kan gjøre deg til en enda bedre langrennsløper. 

Les også: Petter om framtidas langrenn

Saken fortsetter under

Lite endringsvilje 
Johannes Høsflot Klæbo, som har ligget i konflikt med Skiforbundet siden han brøt med landslaget i april, synes også en slik endring er interessant. Det sa han allerede for to år siden. 

Lite har endret seg i landslagsmodellen siden da. Men som følge av høstens konflikt med Klæbo, Lucas Braathen og de andre alpinistene, har Skiforbundet nå satt ned et utvalg som skal se på landslagsmodellen. 

Men for å få reell endring i langrenn, må også det internasjonale ski- og snowboardforbundet (FIS) åpne for endringer i hvordan verdenscupen og mesterskap er organisert. Det er foreløpig lite som tyder på at det er på trappene.