Det koker ned til én ting, mener 25-åringen fra Steinkjer.

Mandag kom telefonen om en plass på rekruttlandslaget. Dagen etterpå kom det frem at Marit Ishol Skogan pent hadde takket nei til plassen på landslaget.

– Det var et veldig vanskelig valg, det var det. I hele går satt jeg jo egentlig bare og tenkte på hva som er best for meg, sier Skogan og legger til: 

– Vi må jo være egoistiske, vi idrettsutøvere, så derfor må man gjøre det som føles rett for seg selv. 

Skogan har valgt å være trofast til privatlaget hun har gått på de siste årene, nemlig Team To Be Named (tidligere Team Fosen Yard).

– Det er nok bare det at jeg har lyst til å fortsette den jobben vi har gjort sammen som gruppe og med trener. Det har funka så bra til nå, og da føles det litt rart å gå vekk fra det i år. Da vil jeg bygge videre på det vi har startet opp, sier hun. 

Det er ikke grunnet opplegget at 25-åringen valgte bort landslaget. Oppleggene hos Team To Be Named og rekruttlandslaget er ikke nødvendigvis så ulike, mener Skogan.

– Alle team trener jo veldig likt. Jeg er helt sikker på at det hadde funka bra på landslaget også. Det er ikke sånn at jeg tviler på det opplegget de har der, sier hun, og legger til at hun har erfaringer fra U23-landslaget.

Det koker ned til tryggheten
Å få trene med landets beste utøvere og et godt trenerteam var ikke nok for Skogan. Etter et døgns betenkningstid trakk Steinkjer-jenta konklusjonen om at det handler om trygghet.

– Det er nok bare det at jeg er så trygg på det jeg har gjort på Team To Be Named. Da er det utrolig godt at jeg kan gå inn i en ny sesong med den tryggheten at det det fungerer veldig bra for meg der, sier hun.

Ikke bare er det trygghet i privatlagets opplegg og trenere, men Skogan får også fortsette karrieren sammen med lagvenninnene på teamet.

– Lagvenninnene mine er med på å veie opp at jeg har lyst til å fortsette på laget, fordi vi har trent såpass bra sammen i år. Igjen så vet jeg at jeg hadde fått like bra matching og like god lagkultur med de på landslaget også, sier hun og fortsetter:

– Jeg går tilbake til det at når jeg vet at det har funka så bra med de lagvenninne jeg har hatt i år, så vet jeg at det blir minst like bra det året som kommer. Det ser jeg veldig frem mot. 

– Vil «landslagsdøra» alltid være lukket?
– Nei, det vil den nok ikke være. Det er vanskelig å svare på nå, men i og med at  ting forandres fra år til år. Jeg tror det er veldig dumt av meg å si at den kommer til å være lukket for alltid, men akkurat i år tror jeg nok at det var det beste for meg. Får man flere muligheter, så får jeg ta en ny vurdering, sier hun.

Ambisjoner om VM 2025
Når det kommer til den kommende sesongen er 25-åringen klar for flere internasjonale renn og legger ikke skjul på at hun har fått mersmak på verdenscupsirkuset.

– Målsettinga mi har blitt ganske mye høyere nå enn det var i fjorårets sesong, det skal sies. Det er litt skummelt å si at «det» og «det» er målet, men nå vet jeg at det å kvalifisere seg til nok et verdenscuprenn er innen rekkevidde.

Det er sveitsiske Lenzerheide som har æren av å arrangere VM for sesongen 2024/2025, stedet Skogan tok sin første pallplass i verdenscupen. Nå drømmer hun om å komme tilbake til den sveitsiske byen.

– Bare tanken på at jeg kan få muligheten til å dra tilbake dit med en god følelse, det hadde vært veldig stort. Man må tørre å drømme litt stort også. Å få komme til VM, og denne gangen ikke bli syk, er absolutt et mål, avslutter Marit Ishol Skogan.