Ja, det er vel bare å gratulere Bente atter en gang. Med hennes andre gull i Lahti. Det er ingen tvil om hvem som er verdens beste kvinnelige skiløper for
tiden. Og ennå er det ikke slutt. Jeg tror hun har en veldig bra mulighet også på sprinten i dag. Det blir spennende. For min egen del blir det også veldig spennende. Og litt spesielt, kanskje.

Jeg gikk lenge for å være en av de største motstanderne da den ble foreslått innført i verdenscupen og i mesterskap for et par år siden. Jeg er ikke sikker på om jeg ble sitert riktig i alle mine uttalelser, for sprintløp i seg selv har jeg egentlig alltid hatt sansen for. Som show og oppvisning. Men når det skal deles ut verdenscup-poeng og mesterskapsmedaljer har jeg vært mer i tvil. Fordi jeg frykter det kan bli litt tilfeldig hvem som står øverst på pallen når løypa er kronglete og utøverne desperate.

Tenk deg fire løpere samtidig inn i den krappe Lahti-svingen, og alle vet at den som kommer først ut har klart størst muligheter til å ta gullet! Det kan fort
gå galt. Jeg tviler på at noen gir seg frivillig.

Sprint i verdenscupen er en helt annen sak. Jeg synes det er to måter å konkurrere på som krever to såvidt forskjellige egenskaper som skiløper at disiplinene burde vært adskilt.

Nok om det. Sprint har nå kommet for å bli, og da er det bare å innstille seg på det. Et spørsmål som stadig gjentas er om et gull i sprint betyr like mye
som et gull på en av de andre distansene. Og det gjør det absolutt. Det er en viktig tittel.

Sjøl er jeg veldig spent på dagen. Etter en håpløs åpning i dette mesterskapet, håper jeg at sprinten kan gi meg en ny mulighet til å nå målsetningen om et gull. Det som blir mest spennende er om jeg har snert
nok i beina til å henge med til toppen fire ganger. Har jeg det, og unngår uhell, kan det gå veldig bra. Jeg skal i alle fall gi alt. Det lover jeg!

Hilsen Thomas