Terje Bogen: – Da jeg så han for første gang var han et stort talent. Han hadde en enorm ståpå vilje og engasjemnet rundt sporten. Og motoren var det heller ingenting i veien med. Det han har å vise til i dag er mildt sagt imponerenede.

Viggo Aaberg: – Jeg tok over Bjørn da skøytingen kom for fullt. Også det mestret Bjørn tilsynelatende enkelt. Han trente utrolig hardt og var veldig fokusert på det han foretok seg. Et stort talent.

Åke Jønsson: – Jeg tok over et landslag i småkrise. Jeg la fort merke til unggutten Bjørn Dæhlie og ble imponert over det jeg fikk se. Han spurte hele tiden og ville bli beste – allerede da. Men så vant han også sitt første store skirenn i Salt Lake City det året.

Inge Vidar Bråthen: – Bjørn var med på kretslaget på Romerike som 16-åring. Da kjørte vi knallharde intervaller – og Bjørn var en av dem som aldri ga seg. Han skulle kjøre flest drag uansett hvor sliten han var. Det gikk i hundre hele tiden. Han var rastløs, men samtidig flink til å bruke kreftene på det det som var viktig.

Erik Røste: – Det norske skilandslaget har vært sterkt på hele 90-tallet, men uten Bjørn Dæhlie hadde det ikke sett rart ut. Han stod frem og dro lasset samme hva. Alle hadde mye å lære av Bjørn. Han spurte ofte om råd – og om nye ting man kunne gjøre i treningen. Han var utrolig fokusert på det han gjorde.

Pål Gunnar Mikkelsplass: – Jeg har vel vært Bjørns dårligste trener siden han bare har gått dårligere for hvert år jeg har vært trener! Det er ikke så mye annet å si enn at han var fenomenal – og har satt en rekord som det blir veldig vanskelig å slå – hvis det i hele tatt kommer til å skje.