Kroppen min er sliten, og motivasjonen er ikke bra, derfor er det helt sikkert best for meg å roe ned framover. Jeg må innse at dette kan ta tid, og at det ikke blir mange skirenn på meg resten av vinteren. Det har fungert dårlig over en såpass lang periode, og da er det ikke bare å knipse, – og vips, så er formen der. Kroppen må få ro og tid til å ta seg helt igjen. Jeg skal holde meg i bevegelse, men ikke trene systematisk før jeg er klar for det. Det blir nok vanskelig for ei jente som aldri har gjort noe sånt før.

Så nå blir det nok studering på meg fremover. Jeg og Marit skal skrive en prosjektoppgave i personalutvikling og ledelse som vi skal levere i mai. Marit er heldig som skal til VM, for da kan hun lure seg unna oppgaven. Det blir nok jeg som må slite med den….Neida!

Ellers så er jeg i Tronheim fortiden. Mamma steller godt med meg, og jeg gjør ting som jeg ellers ikke har tid til å gjøre. Det er godt, men jeg skulle helst sett at jeg var i form. Men den kommer en eller annen gang. Jeg gleder meg til det!

Rønnis