Finsnekrer OL-formen.
I snekkerbua på Kjellmyra utformer Stein Erik Bredvold (57) geværskjefter til Ole Einar Bjørndalen og flere andre av verdens beste skiskyttere. Når våre gullhåp i skiskyting står på standplass i OL, kan det hende skjeftemaker Bredvold merker en viss pulsøkning…
– Det er klart jeg er spent. Dette er jo levebrødet mitt, sier Bredvold.
Stein Erik Bredvold (57) har mange års erfaring med tilpassing og utforming av skjefter. Tidlig på 60 -tallet var han en ivrig skiskytter og deltok i flere junior NM.
– Da seniortiden begynte ble vintrene her veldig snøfattige. Jeg hadde ikke mulighet til å reise langt vekk for å trene. Skiene ble lagt på hylla, men interessen for skyting ble bare sterkere.
Senere i livet har han tatt sju individuelle nordiske mesterskap i bane, felt og felt-hurtigskyting. På landslaget i baneskyting var han med i 21 år. Frem til 1990.
Fra hobby til levebrød
I farens verksted ble hjelpegutten mer og mer opptatt av børser og stokker. Treskjæring og vindusproduksjon måtte vike plassen for hobbyen som har gjort ham til en ettertraktet skjeftemaker på heltid.
Flere fra den norske troppen har vært innom Bredvolds verksted for å få laget et skjefte til geværet sitt. På veggene henger mange kort med hilsener fra fornøyde utøvere.
– De ringer ofte og holder kontakten. Klart jeg setter pris på det, sier 57-årigen.
Som har en rekke store stjerner på kundelisten:
Ole Einar Bjørndalen, Hallvard Hanevold, Egil Gjelland, Stian Eckhoff, Liv Grete Skjelbreid Poiree. Østerrikeren Ludwig Gredler og søstrene Nathalie og Saskia Santer. I tillegg har han hjulpet det svenske juniorlaget og USA.
Jentene bestiller i siste liten.
Allerede i mai fikk Ole Einar Bjørndalen tilpasset sitt skjefte.
– Det er en tidkrevende jobb. Treverket er en kombinasjon av abakki og bøk. Ytterst er det limt på kullfiber for å øke stabiliteten. Råmaterialet er bare en tykk planke som skal skjæres og formes. Den ferdige utgaven skal ha godt grep, riktig lengde og trykk mot kinnet. Alt skal passe.
– Når utøveren er her kan det gå mellom tre og fire timer bare på testing. Etterpå er jobben ganske grei, forteller Bredvold.
– Etter tilpassing skal mekanismen, løpet og låskassa, støpes inn i skjeftet. Trekker en fra pauser og tørketid, så tar det omtrent 10 timer før geværet er klart til levering.
Og:
– Jentene og juniorene gjør at sesongen for skjefteproduksjon blir litt lenger. De er alltid litt sent ute. Hvorfor vet jeg ikke, men det slår aldri feil. Hovedsaken er at vi rekker det og at alle blir fornøyde.
Lettere gevær
Under konkurranser kan ikke geværets totalvekt være mindre enn 3,5 kilo.
– Jeg vet at noen nå vurderer å gå med et tyngre gevær og heller satse på at det ligger mer stabilt på standplass. Bjørndalen derimot har bestemt seg for hvordan han vil ha det. Han er innstilt på å trene mer skyting for å slippe å bruke et tyngre gevær. Bjørndalen er også kolossalt bra som vanlig skytter. En dag han var innom, ble han med oss på lerduebanen. Der skjøt han ned 15 duer på første forsøk. Selvtilliten steg, og han var klar for å konkurrere mot hvem som helst, gliser Bredvold, som også var med som våpenkyndig for de norske skiskytterne fra 92 til 95.
OL og medaljesjanser
Hva tror du om nordmennenes medaljesjanser under OL?
– Det er ikke lett å si på forhånd hvem som vil vinne de ulike distansene under OL. Jeg tror selvsagt at Bjørndalen er i form og god nok til å ta gull. Han er inne i en svak skyteperiode nå, men det svinger fort. På 20 km holder jeg likevel en knapp på Halvard Hanevold, sier Bredvold.
Sesongen for tilpassing av skiskyttervåpen er over for i år. Fremover vil det gå mest i jaktvåpen som tross alt utgjør størstedelen av produksjonen. Arbeidsledig blir han neppe med det første.
Det blir nok ikke den lille reise-TV’n i verkstedet utover sesongen heller.





