Jeg opplever som oftest meg selv som tent og spent foran viktige renn og det var jeg denne gangen også. Tent på å gå ut og gjøre mitt beste, spent på hvordan kroppen fungerer i dag. På tavla i stua hadde noen av guttene tippet resultatet til de Norske løperne: Thomas 1, Kristen 2, Tor-Arne 3, Espen 29, Håvard brutt.

De fikk jo nesten rett, bortsett fra at Espen brøt og jeg var farlig nær 29.plassen!
Resultatet ble vel ikke som jeg hadde håpet på, men jeg velger å ta med meg det positive – Det fungerte bedre enn på lenge i klassisk.

Muskulaturen min er temmelig kompakt og trenger nok et døgn eller mer på seg til å bli klar for et nytt renn. Jeg ble stiv allerede på oppvarminga til jaktstarten men håpet i det lengste at det likevel skulle løsne utover i løpet. Det gjorde det ikke, så på slutten tenkte jeg bare på å få trent på innkomsten i et felt med andre løpere. Nedoverbakkene før mål er nemlig de samme som i sprintløypa.

Erfaringene jeg dro med meg skal jeg bruke i treningsarbeidet i dagene som kommer. Jeg skal trene på å kjøre disse bakkene og på å mestre Lahti-svingen. Første delen av løypa går oppover og det er helt klart her jeg har min styrke.

Stemninga i leiren er skikkelig bra til tross for varierende resultater. Her er biljardbord, en kasse med videofilmer, golfspill på data og mye snop. Den siste filmen vi så var ”Brødrene dal og spektralsteinene!” I morgen følger vi opp med ”professor Drøvels hemmelighet”. Så får smørerne holde på med sine hemmeligheter.

Vm-hilsen fra Håvard