Ved inngangen til et nytt tiår er det betimelig å ta et tilbakeblikk på det tiåret som gikk, og Langrenn.com ser på de viktigste faktorene som har påvirket moderne langløp siden 2010. Da er det vanskelig å komme unna de tre milepælene Ski Classics, blanke ski og felleski.

Dette er første del av en serie på tre artikler, der Langrenn.com ser tilbake på de viktigste faktorene som har preget utviklingen av moderne langløp og turlangrenn. Følg med videre for del 2: Stakerevolusjonen og del 3: Felleskiene

Visma Ski Classics
Den nye langløpsserien ble arrangert første gang vinteren 2010-2011. Rennserien hentet inspirasjon fra sykkelsporten. Ski Classics lanserte lagkonkurranse, egne sprinttrøyer, sammenlagttrøyer, klatretrøyer og ungdomstrøyer som del av sammenlagtsesongen, satte større fokus på og krav til lagarbeid og introduserte store bonuser og pengepremier.

Serien innførte med det flere nye dimensjoner til langløp på ski, og en ny måte å tenke på både taktisk og strategisk. 

Første sesongen besto Visma Ski Classics av seks renn: Jizerska Padesatka i Tsjekkia i begynnelsen av januar, Marcialonga i Italia siste helga i januar, König Ludwiglauf i Tyskland i begynnelsen av februar, Vasaloppet i begynnelsen av mars, Birkebeinerrennet i slutten av mars og Norefjellrennet i begynnelsen av april.

Fire av disse seks rennene er fortsatt på Ski Classics terminliste (König Ludwiglauf og Norefjellrennet er ikke lenger med).

Den tiende utgaven av Visma Ski Classics, som startet med Team Prologen siste helga i november 2019, består av totalt 12 renn, der finske Ylläs-Levi 4. april er siste konkurranse. 

Involverte og engasjerte mosjonistene
Ski Classics-konseptet er bygget på arrangementer der eliteløpere og mosjonister stiller på samme startstrek på samme dag og går samme distanse.

Visma Ski Classics bidro dermed til en framvekst av langløpsteam, både rene profflag med heltidsutøvere som gikk for seier og pengepremier i serien, og lag som hadde forskjellige typer for «Team 2» der mosjonister deltar i samme drakt og samme konkurranser som eliteløperne i laget.

Ski Classics serien gjorde også at en rekke tidligere landslagsløpere, derav flere sprintspesialister slik som Øystein Pettersen, John Kristian Dahl og Johan Kjølstad, fikk en mulighet til å forlenge heltidskarrieren etter at landslagsoppdragene var over.

Auklandeffekten
Anders Aukland og broren Jørgen Aukland har vært to av pionerene som kanskje har bidratt aller mest til utviklingen av langløp, både Visma Ski Classics-serien spesielt og langløp som gren generelt.

Siden Anders Aukland ga seg på verdenscupen rundt 2005, har han vært i førersetet på utvikling av langløpsteknikk og langløpstaktikk, spesifikt staking og lagarbeid.

De er også av dem som har vært aller flinkest til å dele sine treningsmetoder og sin treningsfilosofi med folk flest, og lanserte begrepet Auklandmetoden. Han har delt treningsdata og treningsøkter, treningstips og treningsmotivasjon. 

– Selv om utstyret har utviklet seg mye de siste åra, så er jeg er raskere i dag enn jeg var for 15 år siden, og det er fordi jeg trener annerledes. Bjørn Dæhlie var rask i diagonalgang og i motbakke, men vi går fortere på flatene i dag enn det han gjorde i sin glanstid, sier Aukland som går for Team Ragde Eiendom.

47-åringen ser ikke ut til å mangle verken kapasitet, progresjon og motivasjon, år etter år. Det forklarer Aukland selv med en indre nysgjerrighet og mangel på respekt for etablerte sannheter  innen trening. 

– For å få utvikling må du være nysgjerrig, sulten på mer og villig til å prøve nye ting. Du må være åpen for nye metoder. Hvis du alltid trener med de samme kompisene, blir du i beste fall bedre enn dem. Så finn folk å trene med som er bedre enn deg selv. Å ha unge, lovende løpere rundt deg, gjør at du strekker deg lengre, sier Aukland.