Idrettsarrangementer tar ikke sjelden utgangspunkt i historiske hendelser. Vasaloppet er eksempel på det. Den svenske adelsmannen Gustav Eriksson var i 1520-åra kommet på kant med den danskfødte svenske kongen Fredrik. Etter at kongen hadde massakrert store deler av den svenske adelen i det som i historiebøkene er blitt kalt det stockolmske blodbad greide Gustav Erikson å unnslippe blant annet ved å flykte på ski fra Sälen til Mora takket være støtte fra bøndene i distriktet. To år senere ble Gustav valgt til svensk konge. Han er siden blitt kalt Gustav Vasa.
Birkebeinerrennet er et annet eksempel med like tydelig historisk bakgrunn. Hvem har ikke lest historien fra den norske borgerkrigstida på 1200-tallet da kampen sto mellom Baglerne og Birkebeinerne? Vi husker hvordan birkebeinerne Torstein Skjelva Skjervald Skrukka bar kongsbarnet Haakon Haakonsson på ryggen mens de flyktet fra baglerhæren mellom Lillehammer og Rena.
Et tredje eksempel er marathonløpet. De drøye 42 kilometrenetilsvarer distansen mellom Marathon og Athen i Hellas. Soldaten Feidippides løp hjem til Athen for å forteller folk i hjembyen om den fantastiske seieren over perserne i år 491 før Kristus.
Og vi kunne ha fortsatt lenge.

Gruvedrift på Konnerud
Løpet som ble arrangert i Konnerudkollen vest for Drammen har også historiske røtter om ikke fullt så markerte. Men også Pukerudlinna Opp er en konkurranse som skal minne folk om historiske begivenheter, og andre tider langs Drammens-elvas nedre del. Gruvedriften på Konnerud ble satt i gang av brødrene Cicignon i 1731. Bare 5 år senere overtok Wedel Jarlsberg rettighetene til gruvedrift i området. Da hadde bergverk lenge vært i skuddet i Norge. Sølvgruva på Kongsberg ble åpnet i 1623 og Røros Kopperverk i 1644.
Drifta på Konnerud gikk dårlig. I 1851, etter 80-års stillstand ble driften gjenopptatt av selskapet Pinto Perez & Co. Men heller ikke de lyktes. I 1866 forsøkte Dillwyn & Co seg. De holdt det gående til 1875.

I 1905 ble gruvene leid av et belgisk selskap som opprettet aksjeselskapet «Mines de Jarlsberg». De lyktes heller ikke. I 1942 ble planer om å gjenoppta driften oppgitt. Gruvene lå urørt frem til 1991. Da startet stiftelsen «Konnerudverket» gjenoppbyggingen av anlegget for å skape «et aktivt museum i og utenfor gruvehullene i Konnerudkollen»

Pukerudlinna
Det var dette museet de kom for å oppdage og å boltre seg i de 40-50 som målte krefter med den enorme 900 meter lange motbakken med en gjennomsnittlig stigning på 31.6 grader og en samlet stigning på 284 høydemeter (Holmenkollbakkens unnarenn er til sammenligning på det bratteste 35.7).
Og løypa var snorrett. Den var anlagt for å frakte malmen fra lageret høyt opp i kollen ned til malmvaskeriet nede ved elva, en strekning på 1200 meter. Europaveg E134 kutter i dag traseen i to. Dagens konkurranse gikk i de øverste 900 metrene.
(Traseen blir i dagligtale for øvrig feilaktig kalt «kjeraten». Den som har bodd ved et sagbruk på en elvebredd vet at det er feil).

Dagens løp ble en skikkelig kraftprøve. Vi har stått ved mål under mange idrettskonkurranser, men vi kan ikke huske å ha hørt så mange «stygge» lyder noen gang. Rådebank? Nei! Motorhavari? Ja!
Løpets vinner i herreklassen var Eivind Kjennerud, og beste kvinne var Marianne Andersen

Alle resultatene finner du her.