Etter halvannet år med nedstenging og et nærmest smittefritt univers, er det grunn til å sette ekstra fokus på infeksjoner og treningsråd etter infeksjoner.

Langrenn Pluss tok en prat med kombinertlandslagets lege Anders Heen, om infeksjoner og treningsråd etter infeksjoner. Heen, som selv er ivrig mosjonist både på løp og turrenn, poengterer at temaet er aktuelt for alle utøvere, uansett alder, nivå og ambisjoner, men opplever at koronapandemien har gjort at mange er mer usikre nå. 

En konsekvens av koronanedstenging, smittevern, restriksjoner og økt fokus på hygienetiltak, er at folk omtrent ikke har vært sjuke siden mars 2020. Det har vært strålende for satsende utøvere. Mange av dem har vært mindre plaget av tradisjonelle smittsomme infeksjoner i denne perioden, og på den måten fått mer kontinuitet i treningen. 

Hard trening svekker immunforsvaret
Generelt vil trening styrke immunforsvaret, og gjør kroppen mer motstandsdyktig. Men ambisiøse utøvere trener hardere og mer intensivt enn folk flest. 

Ved intensiv trening som varer lenger enn en time, vil immunforsvaret være svekket noen timer etter treningen. Derfor er kroppen mer mottakelig for sjukdom rett etter hardøkter, og har nedsatt evne til å bekjempe infeksjoner. 

Les også: 
Når bør man hvile, når er det OK å trene, og hva er konsekvensen av å trene med sjukdom i kroppen? 

Koronapandemien 
Etter halvannet år i et nærmest smittefritt univers, er både idrettsutøvere og folk flest mer mottakelige for sjukdom. Så da landet åpnet opp i høst, folk senket skuldrene og begynte å omgås hverandre på mer tradisjonelt vis, dukket også de vanlige forkjølelsesrundene opp igjen. 

Er vi mer utsatte for infeksjoner nå etter nesten to år med Covid-nedstenging, krav om avstand, smittevern og restriksjoner på antall nærkontakter, enn tidligere da vi omgikk hverandre mer? 
– Det er nok generelt mindre immunitet i befolkningen mot en del virus og bakterier som vanligvis sirkulerer i samfunnet. Vi har sett en oppblomstring av infeksjoner etter at landet åpnet opp igjen i høst, og det var forventet. Men det er ikke sånn at immunforsvaret har gått i dvale under nedstengingen, sier Heen og forklarer videre: 

– Nå som vi omgås flere, møter vi virus som færre nå har immunitet mot, og da vil smitten gå lettere og smitte flere. Men det er klart at de som etterlever de enkle smitteverntiltakene som å vaske og sprite hendene, holde avstand og holde seg hjemme når man er sjuk, vil ha mindre risiko for å bli sjuke enn de som slurver med dette. 

Hvem er mest utsatt for å pådra seg infeksjoner, og hvorfor? 
– Så lenge det finnes virus og bakterier i omløp, så har alle en risiko for å bli smittet, men de som har barn i barnehage og skole og alle som omgås mange mennesker blir eksponert for flere virus og bakterier som kan gi infeksjonssykdommer. Det er helt normalt. Men hvis du trener hardt og mye, du er sliten og totalbelastningen i livet er stor, vil du være mindre motstandsdyktig mot dem. 

Heen poengterer videre at noen utøvere, inkludert de som sliter med astma eller andre kroniske tilstander, er mer utsatt for å bli sjuke hvis de er underbehandles, og kan oftere få lengre sjukdomsforløp.  

Flere av landslagsløperne har den siste tiden sagt at de dropper høydesamlingen i oktober og blir hjemme, blant annet av frykt for å bli sjuke i høyden. Er man mer utsatt for infeksjoner i høyden? 
– Høyde i seg selv er ikke noen risikofaktor alene. Det handler mer om alt som skjer rundt et høydeopphold: fly med aircondition, hele reisen og nye omgivelser. Tilpasning av trenings- og totalbelastning i høyden er mer krevende enn i lavlandet, og da kan totalbelastningen lettere bli litt for stor. Får du i denne perioden for eksempel et virus i kroppen, blir man lettere sjuk. Det å finne balansen mellom totalbelastning og restitusjon er jo det viktigste for å unngå å bli sjuk, sier han, og fortsetter: 

– Men blir man først sjuk i høyden, tar det ofte lenger tid å komme seg igjen fordi høyden er en belastning. Da vil det være gunstigere å komme seg ned til lavlandet, slik at kroppen kan jobbe med å bekjempe infeksjonen uten å måtte jobbe med å takle høyden i tillegg.  

Heen har derfor forståelse for de utøverne som velger å bli hjemme, spesielt i oppkjøringen til en sesong der uttaket til OL og viktige konkurranser vil gjøres på bakgrunn av resultater fra sesongåpningen og de første rennene. Han anbefaler uansett alle utøvere å ha troen på sitt eget prosjekt i forberedelsene.

– Noen opplever at de blir lettere sjuke i høyden, eller at de er mer sårbare for å pådra seg infeksjoner i en tid etter hjemkomst fra høydeopphold. Da kan det være lurt å velge det trygge, og særlig om man har hatt dårlige erfaringer fra før, eller er uerfaren. 

Så viktig er kontinuitet for progresjon
Svenske forskere ved Midtsvenske universitetet i Östersund publiserte nylig en omfattende studie* der de har analysert nesten 86 000 treningstimer fordelt på 145 sesonger og et tosifret antall løpere. Tallene er klare: De løperne som hadde flest sjukedager, trente færrest timer totalt og hadde mindre framgang. Og motsatt: De løperne som ble best, trente mest.  

Sivert Wiig er en av mange som opplevde å ta et enormt jafs på resultatlistene i fjor, da han hadde fått en hel sesong uten sjukdomsavbrekk. 23-åringen fra regionlaget Elon Vest gikk fra ujevne prestasjoner med vekselvis sterke og svake prestasjoner til å levere knallsterkt fra første stavtak i fjor. Han ble belønnet med plass i VM-troppen til Oberstdorf, riktignok som reserve, og plass på rekruttlandslaget i april.